Uten grenser: Lost i Iran

Mens religiøse iranere skyr amerikanske filmer, er tv-serien Lost populær i alle deler av befolkningen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tv-titting har en sentral plass i iransk kultur. En familiesammenkomst der det ikke sees på tv tilhører sjeldenhetene, og denne rektangulære boksen er blant favorittmedlemmene i en iransk familie. Ettersom komedier og såpeoperaer verken tar opp seriøse temaer eller engasjerer seg i politiske spørsmål, er denne formen for underholdning utbredt blant iranske familier. Slike programmer bringer latter og glede inn i stua når familien er samlet hjemme for å slappe av. Såpeopera og komiserier har ingen lang historie i Iran. Det startet i 2002 med Mehran Modiri, en av de mest berømte iranske regissørene innen komi-sjangeren, og hans første såperopera, Pavarchin (som betyr «på tå hev»). Etter 92 episoder ble serien stoppet, etter anklager om at den var en fornærmelse mot folk på landsbygda.

Det er nå sommer i Iran og familiene prøver å nyte ferien med ulike aktiviteter. Nest etter å spise iskrem, grillede maiskolber og nøtter i parken, er det få ting som er mer populært enn å se på tv. Den iranske tv-serien Passasjerene har underholdt mange. Serien er regissert av Rambod Javan og handler om en familie som er fra en annen planet, men som ser ut som vanlige mennesker. Deres oppdrag er å studere menneskenes vaner, atferd og ritualer. Komedien inneholder kritikk både av menneskelig atferd, vaner og skikker. Ettersom ramadan nå er på trappene, vil det settes opp enda flere tv-dramaer og komedier.

Globaliseringen har bygget bro mellom ulike kulturer og oppfatninger av god smak. Amerikanske tv-serier og dramaproduksjoner er svært populære i Iran. Blant dem er Lost, som har fått en høy stjerne blant iranere mellom 20 og 35. Lost er et amerikansk tv-drama (2004), regissert av Jack Bender og Stephen Williams. Det følger livene til en gruppe overlevende etter at flyet de reiste med, krasjet på en mystisk, tropisk øy i Stillehavet. Tv-dramaet går over seks sesonger og vil bli avsluttet i 2010.

Grunnen til seriens enorme popularitet i Iran ligger i det eventyrlige, uforutsigbare og fantasifulle. Mangfoldet av roller og karakterer har gjort serien enda mer underholdende. Dramaet viser glimt fra hver av karakterenes fortid, så en må gjøre seg tanker om skjebnen og det uunngåelige. Den ville naturen danner et vakkert bakteppe, også det til glede for publikum. I tillegg har serien også tekniske kvaliteter. Oppbygningen, klippingen og skuespillernes prestasjoner er viktige.

Mohammad Reza, en 27 år gammel mann bosatt i Teheran, setter ord på mange iraneres begeistring: «Lost er en interessant serie, og du kan se den sammen med familien, for det er ingen seksuelle eller romantiske scener i den. Jeg anbefalte serien for svigerfaren min som er svært religiøs, og som vanligvis unngår amerikanske filmer. Men Lost likte han.»

22 år gamle Zahra er enig: «Lost er veldig spennende. Jeg tør nesten ikke blunke mens jeg ser på. Det hele er så overraskende og det forteller om menneskets skjebne og hvor skjør den er.»

Vi kan konkludere med at tv-en spiller en viktig rolle i iraneres liv. Tv-dramer, komedier og såpeoperaer som tar for seg folks dagligliv, kan gi publikummet erfaringer som det ellers ville tatt år å oppnå – enten de handler om familierelasjoner og konflikter, sosiale normer, eller skikker og tradisjoner. Slike tv-programmer tegner dessuten et bilde av kulturen der de er produsert. Passasjerene og Lost kan dermed være en måte å få amerikanere og iranere til å nærme seg hverandre. Vi kan kalle det dialog mellom kulturer. ■

---
DEL