Løsning i sikte for Finnmarks befolkning?

Tre uker før Stortinget skal vedta en ny lov for grunnen i Finnmark er resultatet av 25 års arbeid fortsatt uavklart.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget mobiliserte et tusentalls demonstranter, og myndighetene måtte sette inn politiet for å få demningen bygd. Det sterke presset på AP-regjeringen førte i 1980 til opprettelsen av Samerettsutvalget, ut fra erkjennelsen av at utbyggingen hadde skadet samisk kultur, næring og samfunnsliv.

Utvalgets første utredning, som ble lagt fram i 1984, dannet grunnlaget for sameloven i 1987 og vedtaket om Grunnlovens § 110a om den samiske folkegruppe i Norge i 1988. Under utvalgsarbeidet ble Sametinget opprettet, og det første Sametingsvalget ble avholdt i 1989. I juni 1990 ratifiserte Stortinget ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk.

I 1997 la Samerettsutvalget fram NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur. Utredningen dannet, gjennom en mangeårig høringsprosess, utgangspunkt for Odelstingsproposisjon nr. 53 (2002-2003); Finnmarksloven, som Regjeringen Bondevik II la fram den 4. april 2003.

Stemmerett til to organer

96 prosent av grunnen i Finnmark eies i dag av Staten, og forvaltes gjennom Statsskog. I lovforslaget foreslår Regjeringen at dette arealet (46.000 kvadratkilometer) skal overføres til et nytt forvaltningsorgan; Finnmarkseiendommen. Til å styre over Finnmarkseiendommen foreslår regjeringen at det opprettes et styre bestående av syv personer, der tre av medlemmene utnevnes av Finnmark fylkesting, tre av Sametinget, og at staten i tillegg utnevner en representant uten stemmerett.

Finnmark har 73.000 innbyggere. 53.502 hadde i 2001 stemmerett til fylkestinget, mens 6007 (11,2 prosent) hadde stemmerett til Sametinget. En lik representasjon fra hvert av disse folkevalgte organene gir dermed en relativ, betydelig overrepresentasjon fra Sametinget.

Et av de mest sentrale stridstemaene i Finnmark har vært denne styresammensetningen. Ut fra alminnelige demokratiske betraktninger har det fra mange hold vært hevdet at en slik ordning bidrar til å skape et skille i befolkningen knyttet til etnisitet. Det betyr også at en manntallsført same på Grünerløkka vil ha samme innflytelse over styresammensetningen for Finnmarkseiendommen som en person født og bosatt i Finnmark, mens manntallsførte samer i Finnmark vil ha dobbel innflytelse, gjennom sin stemmerett både til Fylkestinget og Sametinget.

Fylkestinget vedtok i perioden 1999-2003 at styresammensetningen skulle være 5-2 i fylkestingets favør, mens de i inneværende periode ikke har klart å samle seg om et flertallssyn for styresammensetningen av Finnmarkseiendommen.

Arbeiderpartiet har gått mot en lik representasjon mellom Sameting og fylkesting begrunnet i denne problemstillingen, og foreslår i stedet en fast kjerne av styrerepresentanter, med tilleggsrepresentasjon fra kyst eller innland avhengig av sakens geografiske tilhørighet.

Justiskomitéens behandling av Finnmarksloven

Det har nå gått over to år siden Stortingets justiskomité fikk lovforslaget til behandling. Saksordfører for loven er Trond Helleland (H). Prosessen i justiskomiteen har medført at regjeringens opprinnelige forslag er foreslått endret på helt vesentlige punkter. Høyre og KrF foreslår blant annet at 1) allmennhetens rettigheter skal svekkes vesentlig, 2) det skal opprettes en kommisjon som aktivt skal identifisere befolkningens individuelle og kollektive rettigheter til grunnen i Finnmark, 3) loven skal også kunne gi individuelle rettigheter til deler av befolkningen, og 4) ILO-konvensjonen skal nevnes i lovteksten.

11. mars presenterte Aftenposten mulige konsekvenser av regjeringspartienes endrede lovforslag under tittelen «Vidda til private». I artikkelen sto det: «Multemyrer, fiskevann og jaktterreng kan komme på private hender, med begrenset adgang for allmennheten.»

Både Helleland og sametingspresident Sven Roald Nystø var intervjuet i artikkelen. Helleland uttalte: «Vi snakker om en normalisering av eiendomsforholdene i Finnmark. Det er ikke naturlig at staten skal eie 96 prosent av grunnen i et fylke. – Dette kan gjelde familier som i lang tid har drevet garnfiske i fiskevann eller plukket bær på bestemte myrer. Prinsipielt er det ikke noe forskjell på dette og den eiendomsoppdeling som for eksempel skjedde på Hardangervidda eller hvilke som helst andre steder i landet».

Nystø ga uttrykk for at han «ser ikke noe galt i at eiendomsretten i Finnmark blir privatisert. Han viser til at utmarksområder i Nordland og Troms for lang tid siden ble privatisert, gjennom arbeidet til en egen utmarkskommisjon i fylkene.»

Sterke reaksjoner i Finnmark

Uttalelsene førte til sterke reaksjoner blant Finnmarks befolkning. For mange har allmennhetens rett til jakt, fiske og friluftsliv vært en vesentlig årsak til at til at de har bosatt seg og blitt i fylket. Umotorisert friluftsliv kommer i minimal grad i konflikt med samiske næringer, i et fylke som bare har 1,5 prosent av Norges befolkning, men hele 15 prosent av landets landarealer. Men en privatisering av arealene vil ha svært alvorlige konsekvenser for reindriften, som trenger åpne landskaper uten private stengsler under reinflyttingen.

En spontan underskriftsaksjon mot lovendringsforslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti le raskt organisert, med formål om å få regjeringspartiene til å trekke de nye forslagene tilbake. I motsatt fall stilte aksjonen krav om en rådgivende folkeavstemning.

Det kom også sterke reaksjoner fra de største samiske kommunene. Karasjokordfører Kjell H. Sæther (Ap) uttalte til Aftenposten 11. mars at «det kan oppstå bitter intern strid om naturressursene i fylket. Vi har hele tiden trodd det var snakk om å tildele hele Finnmarks befolkning kollektive rettigheter til landområdene, til det beste både for den samiske og øvrig befolkning. Jeg frykter at det vil bli svært mange konflikter hvis det blir fritt frem for enhver å fremme landkrav».

Underskriftsaksjonen har så langt samlet 9400 underskrifter. Blant underskriverne finnes en rekke manntallsførte samer. På tross av den skarpe kritikken har likevel Høyre og Kristelig Folkeparti holdt fast på forslagene i Stortinget, til protester fra deres respektive fylkeslag i Finnmark.

SVs forslag til ny Finnmarkslov

SVs stortingsgruppe behandlet Finnmarksloven i gruppemøtet den 27.april, og klarte å samle hele gruppa om følgende beslutninger:

  • Allmennhetens rettigheter til bruk av grunnen i Finnmark ved jakt, fiske og friluftsliv skal videreføres i den nye loven slik rettighetene har vært praktisert med dagens lovgivning.
  • Det opprettes en kommisjon for identifisering av rettigheter, men mandat og regelverk sendes på høring til berørte instanser. Forslaget fra regjeringspartiene er så omfattende at det er naturlig med en demokratisk prosess for å få spørsmålet avklart.
  • Det skal vises til ILO-konvensjon nr 169 i lovteksten og til Norges folkerettslige forpliktelser, samt til Norges forpliktelser i henhold til internasjonale miljøkonvensjoner.
  • Styret i Finnmarkseiendommen skal bestå av seks medlemmer. Tre medlemmer oppnevnes av Finnmark fylkesting og tre av Sametinget. Styret velger selv leder. Leder har ikke dobbeltstemme.
  • Retningslinjer for bruk av utmark skal utarbeides av Sametinget. Alle berørte instanser, inkludert Finnmarks kommuner og fylkestinget skal bli hørt, og departementet skal gi endelig godkjenning av retningslinjene.
  • Finnmarksloven skal sikre den samiske befolkningen og Finnmarks øvrige befolkning kollektive rettigheter til grunnen i Finnmark.
  • Forvaltningen av Finnmarkseiendommen må skje på en måte som er økologisk bærekraftig, og slik at det i befolkningen ikke skapes skiller basert på etnisk tilhørighet.
  • Kystfisket må inkluderes i loven. Sjøsamiske rettigheter må sikres.
  • Forvaltningen av de store elvene må ut på høring med sikte på å oppnå lokal forvaltning.
  • Finnmarkseiendommens styre skal ha vetorett i mineralutvinningssaker.

Uviss skjebne

De vedtak som SVs stortingsgruppe gjorde enstemmig den 27. april har SVs landsstyre sluttet seg til i en særskilt behandling den 29. april. Men få dager før saken skal sluttbehandles i justiskomiteen foreligger det ikke flertall for noe lovforslag. Lovens endelige skjebne er derfor fortsatt uviss.

---
DEL

Legg igjen et svar