Lorentzen tar en Pinochet

For andre gang nektet Erling Lorentzen å stille for granskingskommisjonen som endevender Aracruz Celuloses virksomhet. Unnskyldningen er sviktende helse.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nok en gang har Erling Lorentzen, styreformann og storaksjonær i Aracruz Celulose, nektet å stille opp for å forklare seg overfor granskingskommisjon som er satt ned av delstatsparlamentet i Espirito Santo.

Granskingskommisjonen innkalte Lorentzen inn på teppe i forrige uke, men fikk en legeerklæring i svar fra selskapets advokater som hevder at Lorentzen har for svak helse til å møte kommisjonen.

Dette er andre gangen i løpet av to måneder at celluloseselskapets styreformann har nektet å forklare seg overfor granskingskommisjonen, som undersøker alle sider ved Aracruz Celuloses kontroversielle virksomhet i Brasil. Kommisjonens leder Nasser Youssef har varslet at de for tredje gang vil kreve at Lorentzen møter opp, og at de vil sørge for tilstedeværelse av legehjelp – dersom nordmannen skulle trenge det.

– Første gang nektet han å stille fordi han mente at han ikke var rette mann til å svare for Aracruz Celuloses handlinger. Denne gangen sier han at han er for syk til å møte. Men han var frisk nok til å delta under åpningen av selskapets tredje produksjonsenhet for litt siden. Neste gang risikerer Lorentzen at han blir hentet med politimakt, sier brasilianeren Marcelo Calazan.

– Reduser forbruket

Calazans har denne uken vært på et tre dagers besøk i Norge for å legge fram en ny film og en rapport om Aracruz Celuloses overgrep mot lokalbefolkningen og miljøet i Espirito Santo og nabodelstaten Bahia.

– Vårt budskap til nordmenn er for det første at den rike delen av verden må få ned forbruket av papir og gå over til resirkulering. Det høye forbruket gjør at selskaper som Aracruz Celulose kan fortsette sin profittvirksomhet tuftet på miljøødeleggelser og sosiale problemer, sier Calazans.

– Dessuten appellerer vi til den norske stat og norske bedrifter om å utarbeide etiske retningslinjer for hvilke selskaper de skal investere i. Norske aksjonærer bør trekke seg ut av Aracruz Celulose, legger han til (se egen sak).

Calazans, som er sosiolog, arbeider i organisasjonen FASE, som er en av et 80-talls organisasjoner i bevegelsen mot det de kaller «grønn ørken».

– Tvunget til åpenhet

For i stadig fleres øyner er Lorentzens gigantiske eukalyptusplantasjer – som utgjør råvaren til celluloseproduksjonen – et grelt eksempel på hvordan monokulturelle plantasjer ødelegger natur og miljø.

– Daglig forbruker selskapet 248.000 kubikk vann, tilsvarende forbruket i en by på 2,5 millioner innbyggere, eksemplifiserer Calazans.

Nå har motstanderne store forhåpninger til at granskingskommisjonen skal føre til at Lorentens selskap må stå til rette for sin virksomhet.

– For første gang er Aracruz Celulose nødt til å legge fram dokumentasjon på alt fra hvilke kjemikalier de bruker til hvordan de skaffet seg landområdene de råder over, sier Calazans.

Nettopp sistnevnte har tidligere vakt internasjonal oppmerksomhet i forbindelse med lokale indianeres kamp for å få tilbake sine tradisjonelle landområder. Men indianerne er ikke de eneste som ble fortrengt av Lorentzen og co.

Quilomboene

«Quilombo» er betegnelsen på etterkommerne av afrikanske slaver som for flere hundre år siden rømte fra portugisernes plantasjer og søkte tilflukt i skogene.

– Først da Aracruz Celulose startet opp sin virksomhet på slutten av 1970-tallet ble de innhentet av den hvite mann i Espirito Santo, sier Calazans sarkastisk.

FASE, organisasjonen sosiologen jobber i, har nå satt seg fore å kartlegge hvordan dette skjedde.

– Vi vil gjøre en undersøkelse blant 1500 quilombo-familier som tidligere bodde nord i delstaten hvor Lorentzens selskap har hovedtyngden av sine plantasjer. Neste år vil vi starte in kampanje for deres rett til å få tilbake sine landområder, slår Calazans fast.

For delstatsmyndighetenes granskingskommisjon har allerede fått uttallige vitnemål på bordet om hvilke tvilsomme metoder Aracruz Celulose brukte overfor quilomboene.

– Truet bort fra hjemmene

I likhet med indianerne, hadde heller ikke quilomboene skjøte på sine landområder. Dette visste Aracruz Celulose å utnytte.

– Først forsøkte de å lure quilomboene til å selge landområder, som de i utgangspunktet egentlig var statlig eiendom. Hvis ikke sendte selskapet uniformkledde menn – midt i den verste perioden av diktatur-årene – som truet dem til å flytte fordi de ikke hadde skjøte på eiendommene, forteller Calazans, og viser til at det under høringene har kommet fram vitnemål om at quilomboenes hjem i mange tilfeller ble brent ned for å jage dem bort.

– De få som nektet å flytte bor nå i små oaser omringet av eukalyptusplantasjer. Da quilomboene flyktet fra slavetilværelsen og gjemte seg i skogene klarte de å holde på sin tradisjonelle afrikanske kultur. Ved å ta fra dem deres landområder har Aracruz Celulose tatt første skritt i å ødelegge kulturen deres, sier Calazans.

– Voldsomt press

Det er ventet at granskingskommisjonen rapport og konklusjoner vil bli lagt fram i slutten av oktober. Men motstanderne av Lorentzen-selskapet har allerede blinket seg ut et forhold som har kommet fram i høringene.

– I henhold til brasiliansk lov må Aracruz Celulose innhente godkjenning fra skogmyndighetene for hvert område de skal nyplante med eukalyptustrær. Men i høringene vitnet skogeksperten som skulle ha undertegnet disse godkjenningene at han ikke en eneste gang de siste tiårene hadde fått forelagt søknadene på sitt skrivebord. Plantasjene er derfor ulovlige, mener Calazans.

Dette akter FASE og de andre organisasjonene i bevegelsen mot grønn ørken å gå til retten med.

– Når kommisjonens rapport foreligger, har vi store forhåpninger til at påtalemyndighetene vil ta opp alle forhold som kommer fram og sørger for at Aracruz Celulose må stå til rette for sine handlinger. Men Lorentzens selskap – godt hjulpet av lokalpressa som økonomisk er i hendene på Aracruz Celulose – legger et voldsomt press på kommisjonens medlemmer, sier Calazans.

---
DEL

Legg igjen et svar