Løp, Leyla, løp

Dil Leyla Regi: Asli Özarslan Tyskland

Etter 20 års utlendighet ble Leyla Imret ordfører i sin fødeby – som er sentral i den vedvarende tyrkiskkurdiske konflikten.

Bianca-Olivia Nita
Nita er freelance journalist og kritiker for Ny Tid.

Filmskaper Asli Özarslan så Leyla Imret første gang i en avis. Imret hadde siden barndommen bodd i Tyskland, men var nå vendt tilbake til hjembyen sin i sørøstre Anatolia etter 20 år. Vel tilbake ble hun valgt til borgermester – den yngste i Tyrkia. Özarslan var på den tiden på utkikk etter et emne for eksamensfilmen sin. Hun ble fengslet av denne unge, engasjerte kvinnen, og bestemte seg for å finne ut hvem personen Leyla Imret var. Det som i utgangspunktet skulle være et filmportrett av en ung borgermester, tok dog en uventet vending da den politiske spenningen vokste i forbindelse med de nasjonale valgene i 2015. Dil Leyla ble ikke bare et portrett av en ung politiker, men en intens fortelling som åpnet øynene for det eksplosive politiske klimaet i Tyrkia.

Å vende tilbake. Filmen åpner med bilder av vold mellom kurdiske sivile og offisielle representanter for de tyrkiske myndighetene. Med sin hovedsakelig kurdiske befolkning har Leylas hjemby Cizre, vært en del av arenaen for den tyrkiskkurdiske konflikten i flere tiår. Leylas far var en kjent kurdisk geriljakriger. Da han ble drept, bestemte Leylas mor seg for å sende datteren til slektninger i Tyskland, der hun kunne være trygg. Da var hun fem år.

Mens hun bodde i Tyskland, følte Leyla hele tiden at noe manglet i livet hennes. Og da hun vendte tilbake til Cizre etter tjue års fravær, gjenoppdaget hun en verden som hun på dette tidspunktet kun hadde vage erindringer fra. Regionen så ut til å ha roet seg betydelig siden den gang, så Leyla besluttet å forlate Tyskland for godt. Hun ville dra tilbake til Tyrkia for å hjelpe til med gjenoppbyggingen av sin barndoms by. Det konservative samfunnet hun forlot som barn, ønsket henne velkommen tilbake og så en fremtid i henne. Hun planla å skape et normalt liv for innbyggerne ved å lage parker og lekeplasser, og gi Cizres barn muligheten til å få den barndommen hun selv aldri fikk.

Personlig fokus. Filmen tar ikke sikte på å belyse det som er en gammel og svært sammensatt konflikt i Sørøst-Tyrkia. I stedet fokuserer den på en engasjert kvinne som traff en personlig beslutning drevet av følelser av tilhørighet, ansvar og håp, og som uvegerlig endte opp som en del av den politisk og sosialt komplekse veven i regionen.

Filmen har blitt en intens fortelling om det eksplosive politiske klimaet i Tyrkia.

Den første tiden etter at hun ble borgermester, synes alt å gå bra. Bare Leylas mor er skeptisk og bekymret på grunn av datterens hjemkomst og politiske engasjement. Dette kan imidlertid lett avfeies som intet mer enn moderlig engstelse.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.