Lønnsdumping på Island

Portugisere, polakker og kinesere demmer ned store fjellvidder på Øst-Island til dumpinglønn og 66 timers arbeidsuke.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Landsvirkjun, det islandske Statkraft, bygger et kraftverk med vann fra området rundt Kárahnjúkar på nordsida av isbreen Vatnajøkull øst på Island. Bygginga ble satt ut på anbud slik EØS-reglene krever, og billigste tilbud kom fra det italienske entreprenørfirmaet Impregilo.

De som gjør jobben, kommer langveisfra – både fra Portugal, Polen, Romania og Kina. I alt har nærmere 2600 ansatte fra 30 nasjoner jobba i høyfjellet nord for Vatnajøkull. 1700 har kommet fra andre europeiske land, 430 fra andre verdensdeler. Fire av fem er ufaglærte.

Arbeidskontrakten sier at de skal jobbe 11 timer dagen seks dager i uka – i seks måneder. Nesten ingen av utlendingene kommer tilbake for et nytt halvår.

Uklart om lønn

I arbeidskontrakten er lønna avtalt til 1250 euro i måneden, altså rundt 11.000 kroner pluss kost og losji. Få islendinger tror at denne lønnsavtalen svarer til virkeligheten. Sosialminister Árni Magnússon benekter at det foregår sosial dumping ved Kárahnjúkar. Det islandske arbeidsdirektoratet har fått utlevert lønnsslipper som er i samsvar med det som er avtalt.

Men de utenlandske arbeiderne får det meste av lønna betalt ut i hjemlandet. Da blir det vanskelig å kontrollere hva de faktisk får. Det påstås at Impregilo trekker islandsk skatt (rundt 40 prosent) før lønna betales ut – sjøl om skatten i hjemlandet er langt lavere for lønnstakere som arbeider utenlands.

Tredjeparten i lønn

Islandske entreprenører hevder at Impregilo satte de samlede lønnskostnadene til tredjeparten av det islandske tilbud måtte ha bygd på hvis en skulle ha brukt islandsk arbeidskraft.

Men det var aldri aktuelt med noen islandsk hovedentreprenør – eller med et tusentall islandske anleggsarbeidere. Det ville sprengt alle rammer for hva det islandske arbeidsmarkedet kunne romme.

Udatert oppsigelse

Arbeidsforholda på anlegget er såpass tøffe at mange av utlendingene reiser hjem før tida. Samtidig som de underskriver arbeidskontrakten med Impregilo, må alle som ansettes underskrive på et udatert dokument der de sier opp jobben – sier Steinthor Heidarsson på partikontoret til Venstre Grønne, SVs søsterparti på Island. Det stiller dem svakt hvis de har noe å klage på.

Det var portugisere som ble henta inn først. Impregilo klagde snart over at de portugisiske arbeiderne var late, veike og upålitelige. Det som er sikkert, er at de ikke tar til motmæle – offentlig.

Kinesere som redningen

Problemene har stått i kø – og ikke alle skyldes islandsk vær og vind. Prosjektet er sterkt forsinka, og faren er stor for at kraftverket ikke står ferdig før i 2008, ett år etter avtalen. Det betyr ett års forsinkelse også for aluminiumsverket til det amerikanske storkonsernet Alcoa. Dermed er det fare for et saftig erstatningskrav fra Alcoa overfor Landsvirkjun og Impregilo.

Det var det som fikk Impregilo til å ønske seg kinesiske arbeidere. Etter avtalen med Landsvirkjun skulle arbeidere fra EØS-området prioriteres. Impregilo gikk derfor først ut med annonser der en ba om arbeidssøkere med minst tre års erfaring fra arbeid i «arktiske strøk». Da meldte det seg naturligvis så få at kineserne ble «eneste utvei».

Samfunnet overrumples

Det islandske samfunnet har så langt stått maktesløst overfor sosial dumping i så stor skala. Som i Norge er det ingen lovpålagt minstelønn i islandsk arbeidsliv. Det fins ingenting i lovverket som svarer til den norske loven om allmenngjøring av tariffavtaler. Og den islandske fagbevegelsen har naturligvis aldri vært bygd opp for å møte utfordringene fra en slik – i islandsk sammenheng – masseinnvandring av arbeidskraft utafra.

Det fins ikke lovgrunnlag for at islandske fagforeninger skal ha effektivt innsyn i lønns- og arbeidsforhold for de utenlandske arbeidstakerne. Og det sier seg sjøl at det ikke har vært mulig å organisere utlendingene i islandske fagforeninger. Dermed kan det heller ikke reises krav om tariffavtale med Impregilo.

Smittsom lønnsdumping

Lønnsdumpinga ved Kárahnjúkar undergraver standarder også ellers i islandsk arbeidsliv. Islandske entreprenører går nå ut med ekstremt lave tilbud ved andre bygge- og anleggsprosjekt – basert på langt lavere lønn enn det som har vært vanlig. Hundrevis av utenlandske håndverkere har kommet til Island og finner seg arbeid i Reykjavik-området til lønninger ingen islending kan leve på.

Det islandske arbeidslivet har vært prega av at lønningene, særlig for offentlig ansatte, har vært så lave at svært mange har hatt halvannen jobb. Det har alltid vært strevsomt å livberge seg på Island. Det blir ikke enklere hvis standardene for lønn og arbeidsvilkår svikter i deler av arbeidslivet.

FRA NORSK HYDRO TIL ALCOA

Kárahnjúkar er det største anleggsprosjektet i Islands historie. Smeltevann fra Vatnajøkull skal samles i en dam på 57 kvadratkilometer. Det er islandske fjellvidder i 6-700 meters høyde som skal demmes ned – midt i den største urørte villmarka i Europa utenom Svalbard. Det skal bygges fem demninger, den høyeste på 193 meter. De områdene som helt endrer karakter, utgjør tre prosent av Island, og miljøskadene vil bli store og varige. (Se her for eksempel nettstedet til det islandske naturvernforbundet www.inca.is.)

Dette har utløst en stor internasjonal kampanje for å hindre hele prosjektet. 120 organisasjoner fra alle kanter av verden har engasjert seg. Den siste, desperate aksjonen vil finne sted i juli fra en internasjonal protestleir midt i utbyggingsområdet ved Kárahnjúkar.

60 prosent mer strøm

Kraftverket skal ha en kapasitet på 690 MW med en beregna årsproduksjon på 4,5 TWh. Dermed øker kraftproduksjonen på Island med 60 prosent. Så godt som all krafta skal gå med til å drive et stort smelteverk som det amerikanske storkonsernet Alcoa skal bygge ved Reydarfjordur i Sørøst-Island.

Det tyske entreprenørfirmaet Bechtel har vunnet anbudskonkurransen, og mange islendinger frykter at arbeidskrafta vil bli henta utafra også der.

Norsk Hydro trakk seg

Opprinnelig var det Norsk Hydro som sto bak planene om kraftutbygging og aluminiumsproduksjon. Kraftige miljøprotester både på Island og i andre land bidro til at Norsk Hydro trakk seg ut i 2002 – offisielt fordi økonomien i prosjektet var tvilsom.

SVs søsterparti på Island, Venstre Grønne, har siden stiftelsen i 1999 – som eneste islandske parti – hatt kampen mot neddemminga som viktigste miljøsak. Det har vært kontakt med SV helt fra starten, og stortingsrepresentanter for SV krevde at den norske regjeringen måtte bruke eiermakta si i Norsk Hydro til å stoppe prosjektet på Island.

---
DEL

Legg igjen et svar