Lokkes av skyhøye mål

Olje-Norge jublet da StatoilHydro undertegnet Sthokman-avtalen med Russland i fjor. Men hva går egentlig Norges 25 milliarder kroner til? Gazprom gir sine verft milliardordre uten å spørre StatoilHydro. Russiske eksperter advarer om at nordmennene blir lurt. Helsingforskomiteen ønsker et menneskerettighetsfond for å bøte på skaden fra norske oljepenger, men får ikke svar fra StatoilHydro. Er penger viktigere enn moral?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[oljeinvesteringer] 27. oktober i fjor kom meldingen om at norske StatoilHydro ble funnet «verdig» til å inngå som partner i Shtokman-prosjektet sammen med franske Total og russiske Gazprom.

Nyheten ble mottatt med jubel i Norge. Statseide StatoilHydro skal investere 25 milliarder kroner i et av verdens største naturgassfelt, i den russiske delen Barentshavet. Håpet var stor fortjeneste. Ingen snakket om at den russiske samarbeidspartneren, Gazprom, er heleid av den russiske staten – med grove menneskerettighetsbrudd på samvittigheten. Eller at presidenten i Russland, Dimitri Medvedev, er styreformann i Gazprom, som slik styrker regimet med milliarder av kroner hvert år.

Advares av ekspert

Men nå begynner tvilen å melde seg. Hva er det Norge har begitt seg ut på? I denne utgaven av Ny Tid kommer det for første gang i norsk sammenheng fram kritikk fra russisk side av Shtokman-utbyggingen. Ny Tid-skribent Natalia Novozhilova siterer blant andre tidligere viseenergiminister Vladimir Milov, nå leder av det uavhengige Institutt for energipolitikk. De går langt i å konkludere med at StatoilHydro blir lurt, og slik bare er den russiske stats nyttige sponsorer:

«Nordmennene regner med å få sin andel, men skal ikke være operatør på feltet, ikke få lisens for utvinning av olje eller gass, ei heller få råderett over det som produseres. De skal bare forsyne Gazprom med tjenester under arbeidet på

Shtokman.»

Leder for energiprogrammet på Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Indra Øverland, deler Milovs og Novozhilovas skepsis til Gazprom:

-Jeg er enig i at Gazprom gjerne vil ha hånden på rattet, eller aller helst begge hender. I utformingen av Shtokman-prosjektet har de lagt vekt på at de utenlandske selskapene ikke får direkte eierskap til feltet en gang, noe som bekrefter inntrykket av at de ønsker å ha kontroll over alle aspekter av prosjektet, sier Øverland på NUPI.

I Novozhilovas kommentar trekkes det fram et eksempel på hvordan Gazprom nå har begge hendene på rattet: De to første plattformene som skal brukes på Shtokman allerede er bestilt av et uerfarent russisk verft i Vyborg: «Dette verftet har ikke mottatt noen bestilling av denne størrelsen på ti år og har derfor ingen kompetanse når det gjelder slike store oppdrag.»

Uavhengig av fallgruber, menneskerettighetsbrudd og store økonomiske tap, tror Øverland det skal mye til for at StatoilHydro vil

trekke seg. Hvorfor?

-Shtokman regnes for å være verdens største gassfelt til havs, og StatoilHydro og norsk oljeindustri er sterkt spesialisert nettopp på offshoresektoren. Shtokman kan også fungere som et springbrett for å utvikle ny teknologi for framtidige enda vanskeligere prosjekter i nord. Det er med andre ord et objektivt svært attraktivt prosjekt å være med på, og da må man svelge noen kameler, sier Øverland.

StatoilHydros ansvar

Men er StatoilHydros kameler i ferd med å bli for store og vanskelige å fordøye? Ja, mener Aage Borchgrevink, som sitter i Helsingforskomiteen i Norge. Han presiserer at Russlands president er styreformann i Gazprom, som del av det russiske regimet ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd i blant annet Tsjetsjenia. I tillegg er regimet finansiert av Gazprom og de store energiselskapene i Russland. Han påpeker at StatoilHydro ikke har fulgt opp kontakten med Helsingforskomiteen som forventet etter fjorårets kontraktsundertegnelse.

-StatoilHydro har et ansvar som en politisk aktør og må ta det alvorlig. De bør gi noe tilbake til sivilsamfunnet i Russland som støtte. Vi har fremmet et forslag overfor StatoilHydro om å skape en menneskerettighetsfond for sivilsamfunnet i Russland, som må være uavhengig og ikke styrt av regimet, sier han, og legger til:

-Men vi har ikke fått noe svar fra dem ennå.

I desember hadde Helsingforskomiteen et møte med StatoilHydro angående dette forslaget, men de ønsket ikke å svare på det, ifølge Borchgrevinhk.

-De har sagt at de ønsker en dialog med oss, men hva er vitsen hvis vi ikke snakker sammen?, spør han retorisk.

Borchgrevink forteller videre at Shell ble skviset ut av det russiske regimet for mange år siden, og at StatoilHydro bør ha dette i mente.

-Risikoen ligger i at det ikke finnes en uavhengig domstol i Russland, påpeker han.

Borchgrevinhk sier det er fint at StatoilHydro har fått mer åpenhet rundt tallene sine, men de må enda et skritt videre, legger han til.

-Hvilke konsekvenser vil StatoilHydro sine investeringer i Shtokman-prosjektet ha for menneskerettighetene til sivilsamfunnet i Russland?

-Det er opp til StatoilHydro hvordan de velger å gjøre det. I gamle dager gjorde man forretninger uten å tenke, men nå er det en bevisstgjøring av transnasjonale selskapers rolle. Selskapene er ikke lenger bare en kommersiell og økonomisk aktør, men en politisk aktør som medfører et ansvar, understreker han.

Pengekrangel

Så langt om menneskerettighetsarbeidet i Russland. Men også det økonomiske er usikkert, altså hvorvidt den norske stat får noe tilbake for milliardinvesteringene sine, eller om alle pengene går inn i det russiske regimets maskineri. I et intervju med Petro&Industri i februar advarte assisterende direktør Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt mot russiske Gazproms taktikk:

«For å bygge ut og drive Shtokman må Gazprom la de utenlandske partnerne få en ledende rolle de første årene. Spørsmålet er om russerne er villige til det», sa Moe.

Han minnet også om at de utenlandske selskapene ikke vil få eierskap til ressursene i bakken eller direkte i produksjonslisensen. Et moment det knyttes usikkerhet til, er hvorvidt StatoilHydro vil kunne bokføre en andel av reservene, uten å få en del av lisensen. Den andre samarbeidspartneren, Total, har uttalt ettertrykkelig at dette er noe selskapet forventer.

Dermed er krangelen om penger allerede i gang.

-Det er faktisk mulig å få til et slikt arrangement, men akkurat hvordan utfallet blir er ennå for tidlig å si. Dette er en del av prosessen og forhandlingene som pågår nå, sier Moe ved Fridtjof Nansens Institutt.

Av Noshin Saghir, post@nytid.no

StatoilHydro tenker penger

[svarer] Kjersti Tvedt Morstø er informasjonssjef ved Internasjonal Undersøkelse og Produksjon i StatoilHydro. Hun sier til Ny Tid at de er med i planleggingen av Shtokman-utbyggingen basert på «kommersielle og strategiske vurderinger som reflekterer samme type risiko som for lignende internasjonale prosjekter».

-Vi har hele veien sagt at Shtokman er et krevende og utfordrende prosjekt, men vårt mål er å modne og utvikle prosjektet frem til en positiv og endelig investeringsbeslutning i slutten av 2009, sier informasjonssjefen.

-Hva gjør Statoil med de endrede betingelsene? Blir Statoil lurt?

-Avtalen som er signert mellom Gazprom og StatoilHydro i oktober i fjor beskrev første fase av Shtokman-utbyggingen som en fase som både skulle bestå av LNG og rørgass, så det er ingen endringer i avtalen som StatoilHydro har inngått med Gazprom, mener Morstøl.

-Hva har Statoil gjort for å sikre menneskerettighetene i det området hvor Shtokman-feltet er?

-Vi har jobbet målrettet i forhold til Murmansk og Arkhangelsk-regionen i Russland for å utvikle og forbedre russisk leverandørindustri, og har støttet universitets- og miljøprosjekter i samarbeid med fylkene Murmansk og Arkhangelsk Oblast, forteller hun.

Informasjonssjefen sier at det er viktig for StatoilHydro at Shtokman-prosjektet gjennomføres etter samme standard som andre internasjonale prosjekter de deltar i. På spørsmål om at de to første plattformene som skal brukes på Shtokman allerede er bestilt av det uerfarne russiske verften i Vyborg, svarer Morstøl:

– Det er ikke avgjort hvilke borerigger som skal benyttes på Shtokman. Dette er en beslutning som skal tas av Shtokman Development AG på et senere tidspunkt, og selskapet har ikke foretatt noen bestilling av rigger. Hva Gazprom har bestilt på eget initiativ, er noe vi verken kan eller vil kommentere.

Morstøl hevder også at StatoilHydro opererer i henhold til strenge etiske retningslinjer. Og at de «gjennom deres verdisyn, måten de opererer på som arbeidsgiver, forretningspartner og teknologiselskap, kan støtte en positiv utvikling i land de opererer i».

---
DEL