Lokallagene er motoren i Attac

Attac-leder Nina Drange er klar på lokallagenes betydning for Attac og framhever WTO som det viktigste arbeidsfeltet på kort sikt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nina Drange hevder det er et stort behov for Attac. Hun mener at verden trenger denne organisasjonen som oppsto i Frankrike i 1998 med målsetting om blant annet å skattlegge spekulative valutatransaksjoner og å slette u-landsgjelda. Drange forteller at Attac i Norge får en rekke henvendelser daglig.

– Konsekvensene av globalisering er lite diskutert, men veldig mange er opptatt av disse spørsmålene. Attac fyller helt klart et behov, sier Drange til Ny Tid.

– Men det er kompliserte spørsmål og sammenhenger. De forskjellige saksområdene som for eksempel Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Verdensbanken jobber med, kan kanskje virke ugjennomtrengelige. Men jeg synes vi har klart å sette viktige spørsmål på dagsorden og prege debatten.

Aktivitet nedenfra

– Hvordan står det egentlig til med Attac i Norge?

– Når det gjelder selve Attac, er det vanskelig å si. Jeg har ikke full oversikt over alt som rører seg i lokallaga. Det tar kanskje litt tid å få opp aktiviteten. For mange er de sakene Attac jobber med en vanskelig materie å trenge gjennom. Men etter et halvt års virksomhet er jeg fornøyd med 4-5000 medlemmer, eller hva det er.

– Ifølge Oslo-kontoret hadde Attac i underkant av 4500 medlemmer i slutten av november. Hvis vi sammenligner med Nei til EU, som nå har ca. 24.000 medlemmer og som hadde 145.000 foran folkeavstemningen i 1994, må vel Attacs medlemstall sies å være ganske lavt?

– Sammenligningen med Nei til EU er urealistisk. Det var mye lettere å engasjere folk. Man skulle jo bare si ja eller nei til medlemskap. Attac er mye vanskeligere. Her skal man mene noe om for eksempel u-landsgjeld, Tobin-skatt, patenter og WTO. De sakene som Attac jobber med, er rett og slett vanskeligere å engasjere folk i. Jeg jobber også på fulltid i en annen organisasjon, nemlig Fellesrådet for Afrika, og vi har bare 600 medlemmer.

Drange ser på grasrota og lokallagene som det viktigste i Attac. Hun mener at initiativene til aktivitet må komme nedenfra, og at de som jobber sentralt ikke har en så viktig rolle. Men hun tror også at en del mennesker trenger litt hjelp for å komme i gang. Derfor jobbes det nå sentralt med å legge ut informasjon på nettet om hvordan man kan gå fram for å danne lokallag. Men det lages også mindre bøker om Attac sine kjernesaker for å skolere medlemmer og andre interesserte. Drange understreker imidlertid at man er kommet svært kort i dette arbeidet.

Brev om WTO

– For å si noe om hva vi som jobber sentralt har gjort, må jeg nevne det åpne brevet til regjeringa om WTO. Vi spurte om regjeringas forhandlingsposisjon, men har ikke fått noe skriftlig svar. Det vi har fått, er en melding fra regjeringa der den henviser til utenriksminister Jan Petersens redegjørelse for Stortinget som skjedde før møtet i Qatar. I sin redegjørelse, forsøker han nærmest å opptre på vegne av de fattige landa. Han sier at WTO-møtet sannsynligvis vil komme fram til bestemmelser som vil være til beste for de fattige landa. Dette sier han når de rike landa vil ta inn nye temaer i WTO, noe som de fattige landa ikke vil. Dette er rett og slett lite troverdig.

Drange reagerer også sterkt på at Petersen trakk terrorangrepet mot USA inn i WTO-diskusjonen.

– Han ser ut til å mene at videre globalisering er viktig for å hindre lignende terrorangrep i framtida. Denne koplingen mellom motstand mot globalisering og terrorisme, er unødvendig.

Valgkampen

– Under valgkampen i høst var det flere, også folk fra Attac, som klaget over at politikerne ikke snakket om det som er viktig i dagens verden. Det var visstnok altfor lite fokus på kløften mellom de fattige og rike landene, og andre Attac-relaterte spørsmål. Hvorfor var da Attac nærmest usynlig i valgkampen?

– Det var en del lokallag som prøvde å sette sitt preg på valgkampen. I alle fall her i Gamle Oslo gjorde man det.

– Men det kom få eller ingen utspill fra dere sentralt?

– Som jeg sa, vi er avhengig av lokallagene. Det er de som i stor grad bestemmer hvor slagkraftig Attac skal være. Vi har imidlertid også et kapasitetsproblem. Jeg har som nevnt full stilling, det vil si 80 prosent, i Fellesrådet for Afrika, og resten av tida bruker jeg på Attac. I tillegg til dette, har vi en sekretær i 60 prosent stilling.

Drange er ikke spesielt bekymret over liten Attac-deltakelse i valgkampen. Hun påpeker at Attac er en nyetablert organisasjon som trenger tid til å få ting på plass. Nok en gang understreker hun lokallagenes rolle. Det er initiativene derfra som er viktige.

Lite fruktbar debatt

– Hva mener du om debatten om at Attac er eller framstår som en venstrevridd organisasjon?

– Jeg synes denne debatten er lite hensiktsmessig. Når det gjelder Attac, er høyre-venstreaksen unødvendig og lite fruktbar.

– Men en organisasjon som har som målsetting å bekjempe fattigdom, gjeldsproblemer og markedsliberalisme, må vel kalles «venstre»?

– Vi er ikke en partipolitisk organisasjon, og også høyremedlemmer er velkomne i Attac. Det vi slåss for, er at globalisering av økonomien må reguleres med politiske virkemidler. Man må nærmest av prinsipp være mot regulering for ikke å kunne dele Attacs tanker.

I de nærmeste uker og måneder blir det viktig å få Attacs kjernesaker på dagsorden, blant annet WTO-spørsmålet, understreker Drange. Attac skal ha sitt første landsmøte i mars 2002, og hun regner med at WTO blir en av de viktigste sakene. I månedsskiftet januar/februar skal Attac delta på World Social Forums kongress i Porto Allegre i Brasil.

– Skal dere mobilisere til EU-toppmøtet i København til sommeren?

– Det er så lenge til. Vi har ikke begynt å diskutere det ennå.

---
DEL

Legg igjen et svar