Løgner og hemmelighold

Utenriksdepartementet undergraver folkeretten ved å premiere krigsforbrytere med åpne dører og tilbud om samarbeid.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det norske utenriksdepartement (UD) kalte det «business as usual» da de denne måneden oppfordret norske bedrifter til økt samarbeid med apartheidstaten Israel gjennom et felles seminar. Hvorfor sprer UD da løgner og hindrer fritt innsyn i invitasjonslistene? Ser man at et slikt seminar er med på å undergrave folkeretten og Norges ansvar for å håndheve denne?

I ei tid der en ny anti-apartheidbevegelse har vokst fram globalt mot Israels stadig grovere undertrykking av palestinerne, var det nok ikke uten bekymring at Utenriksdepartementet arrangerte et seminar med formål å øke samarbeid mellom norske og israelske forskere og privat næringsliv. Så gjorde da også UD alt de kunne for å hindre oppmerksomhet.

Det er ikke hverdagskost (vil jeg håpe) at toppolitikere i regjeringsapparatet serverer meg ren løgn. Men da Sosialistisk Ungdom i forkant av seminaret forsøkte å få oversikt over hvem som var invitert, forklarte Jonas Gahr Støres venstre hånd, Gry Larsen, at det var en åpen invitasjon og at ingen invitasjonsliste eksisterte. Likevel ble vi møtt av lukkete dører fordi adgang var forbeholdt «spesielt inviterte». Først i etterkant fikk vi full oversikt over hvem som hadde vært til stede. Og det tok ikke lang tid å avdekke hvorfor UD hadde hemmeligholdt informasjonen.

For det skal nemlig godt gjøres å invitere en håndfull israelske bedrifter og forskere uten at noen av dem er involvert i næringsvirksomhet i okkuperte områder, i strid med folkeretten. En overveldende stor andel forskere og selskaper i Israel bidrar på den måten direkte til okkupasjon og apartheid. Det skjer enten gjennom bygging av infrastruktur i bosetninger, ved å tilby sikkerhets- og overvåkningsutstyr til checkpoints eller den folkerettsstridige muren, eller direkte utnytting av naturressurser i de okkuperte områdene.

UD gjorde åpenbart ikke nok for å hindre tvilsomme selskaper invitasjonsbrev. Housing and Construction Group, deltager på Utenriksdepartementet sitt investeringsseminar, er direkte involvert i byggingen av nye hus i bosetterkolonien Mod’in Illit. Selskapets datterselskaper bygger både checkpoints for den israelske okkupasjonshæren og selve apartheidmuren, som skaper det systemet som FNs spesialrapportør til de okkuperte områdene har slått fast at er et verre apartheidsystem enn det som eksisterte i Sør-Afrika. Norge har en folkerettslig forpliktelse til å arbeide for at folkeretten overholdes. Å oppfordre til næringssamarbeid med krigsforbrytere virker tvert i mot undergravende.

I den palestinske landsbyen N’ilin, like ved kolonien Mod’in Illit, kjemper nå beboerne en desperat kamp for sin frihet, sin mest fruktbare jord og sitt næringsgrunnlag. Mod’in Illit er bygget på landsbyens jord, og palestinerne har for lengst mistet adgangen dit. Nå bygges apartheidmuren rundt landsbyen så kolonistene kan være trygge på at ingen palestiner kan nærme seg dem. Og mens landsbybeboerne bruker taktfaste rop, flagg og småstein i kampen mot muren, skyter Israel med skarpt mot de som ikke vil akseptere en apartheidløsning som skal holde de to folkene fra hverandre.

To barn er allerede drept av israelske soldater og flere hundre mennesker er skadet i kampen mot muren. Mens landsbybeboerne blir utsatt for vilkårlige fengslinger og tortur, fratas sin ytringsfrihet og dømmes etter et lovverk som kun gjelder for palestinere, har kolonistene som bor et steinkast unna, på palestinsk territorium, fulle borgerrettigheter i Israel, og kolonien har et godt utbygd velferdssystem. Og takket være Housing and Construction Groups byggeprosjekter kommer stadig nye kolonister flyttende til kolonien, i strid med folkeretten.

Som et lite land har Norge en særlig interesse av at folkeretten overholdes og styrkes. Likevel bidrar Arbeiderpartiet i Utenriksdepartementet til å undergrave folkeretten ved å premiere krigsforbrytere med åpne dører og tilbud om samarbeid. Burde man likevel finne trøst i at de i det minste forsøker å skjule og lyve om hvem de inviterer til samarbeid?

---
DEL