Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Løgn, manipulasjon og skittkasting

Demokratiets svanesang. Politikk som svikter og vennskap som tar slutt

DEMOKRATI: Anne Applebaum viser hvordan konkrete historiske hendelser utviklet en politisk populisme. Hvordan kan vi forstå og motvirke kreftene som vil den liberale, demokratiske, faktabaserte samfunnsstrukturen til livs?

(Maskin-oversatt fra Norsk av Gtranslate (utvidet Google))

Angrepet på den amerikanske kongressen den 6. januar må ha vært som bestilt for Anne Applebaums siste bok, Demokratiets svanesang. Agitasjonen som ledet til beleiringen av Capitol, er på mange måter beviset Applebaum – og for så vidt mange av oss andre – har fryktet, men også ventet på. Forskjellen er at Anne Applebaum varslet oss allerede før Trump ble valgt til USAs president. Uten angrepet var det lett å avfeie hennes påstander om at Trumps politikk og oppførsel kan føre til slutten på det vestlige styresettet, dets hegemoni og rettesnor slik vi har kjent det siden andre verdenskrig.

Nå har vi fasiten: Mannen har gått for langt, men hans populistiske velgerskare er på ingen måter borte. Og verre. Lignende utvikling ser vi i andre land, som Polen, Ungarn og Storbritannia – og noen vil si i Norge med Senterpartiets popularitet, selv om vi ikke har lov til å si det høyt. Applebaum gir oss mange forklaringer på hvordan vi endte her – hvor vi er på vei, og hvordan vi skal forstå og makte å motvirke kreftene som vil den liberale, demokratiske, faktabaserte samfunnsstrukturen til livs.

Belest globalist

Anne Applebaum er ikke noen hvilken som helst forfatter. Og jeg hører allerede Trygve Slagsvold Vedums klukkende latter når han får høre hvem hun er, hennes bakgrunn og hva hun står for. Hun er konservativ, ja, intellektuell, og en respektert filosof med en Pulitzer-prisvinnende bok om gulag. Hun har skrevet for den globale elitens favorittmedier som The Economist og Washington Post, hvor hun også har sittet i redaksjonen.

Men Applebaum er mer enn forfatter. Karrieren hennes vitner om en form for intellektuelt entreprenørskap, hun har etablert og drevet tenketanker i London og Washington, noe hennes skrifter bærer preg av: Applebaum tør å mene. Hun har sterke meninger, underbygget av historiske fakta og sosialantropologiske innsikter. Hennes klare advarsler mot Putins undertrykkende regime og Trumps destruksjon av et vestlig lederskap har gitt henne global anerkjennelse for å tørre å kalle en spade en spade – velbegrunnet, grundig og stødig.

Trumps vellykkede tvil om Obamas nasjonalitet, den spanske Vox-bevegelsens romantisering av Franco-regimet, Viktor Orbáns splittog-hersk teknikk og
den patetiske, men voksende, QAnonbevegelsen i USA.

- annonse -

I dag er Applebaum professor ved det kjente amerikanske instituttet for internasjonal politikk ved Johns Hopkins universitetet i Washington (D.C.). Hun har bosted i Polen, London og New York: Applebaum er kroneksemplet på «anywere» i motsetning til «somewhere», slik hun selv beskriver i boken.

Hun er en velutdannet, belest globalist, med et imponerende nettverk av ledende politikere verden rundt. Mange har hun truffet via nettverket til sin mann, Radosław Sikorski, polsk utenriksminister i mange år – og mulig etterfølger av Jens Stoltenberg i NATO. Med andre ord: Mer elitistisk blir man ikke. Men hennes personlige opplevelser og observasjoner bærer også vitne om hvor mye verden trenger eliten – og at den ikke bare består av privilegerte «boble-mennesker», men folk som makter å se utviklingstendenser og sier fra høyt og tydelig når det er fare på ferde.

Foto: Wikimedia, Av Tyler Merbler

Kommunistkulturen

I Demokratiets svanesang er ikke Applebaum en historiens vokter, slik hun lenge har skrevet for å bygge opp sitt navn og posisjon i internasjonal politikk. Det fascinerende med denne boken er at hun slipper oss inn i sitt eget liv. Folk hun har vokst opp med, hatt omgang med, møtt, intervjuet og kanskje mer. Åpningsscenen er som tatt ut av en Woody Allen-film: nyttårsaften 1999 – overgangen til det 21. århundre, et sted i Polen på en tid hvor alle bidro med sitt, hvor optimismen var til å ta og føle på, og alle var mer eller mindre enige om samfunnets vei videre. Her er forfatteren på sitt beste. Beskrivelsene av menneskene, hvor de kom fra, hvilke stillinger de hadde, og hvem de omgikk, er både underholdende og innsiktsfulle. Men denne lykken skulle ikke vare. Etter at jubelrusen etter frigjøringen fra kommunistperioden la seg, forvandler venner og kollegaer seg til det verre.

Applebaum viser oss hvordan kommunistkulturens praksiser som løgn, manipulasjon og skittkasting gjenoppsto. Det «liberale øyeblikket» etter friheten i 1989 var et unntak, skriver Applebaum og slår fast at polariseringer var det normale. I skildringen av hvordan deres nære venner utviklet seg til fiender av det frie liberale samfunnet, åpnes våre leserøyne for hvor skadelig kommunismens 50 års svøpe har vært. Beskrivelsene er både anekdotiske og filosofiske, men noen ganger gir hun uttrykk for en viss bitterhet og setter seg selv i en ukledelig offerrolle.

Geniale spin doctors

Mest fascinerende med boken er hvordan Applebaum knytter konkrete historiske hendelser til utvikling av politisk populisme. Som da lederen for partiet Lov og rettferdighet, Jarosław Kaczynski, utnytter den tragiske flyulykken hvor hans tvillingbror og president samt mange regjeringsmedlemmer døde på vei for å minnes Katyn-massakren i 1940, til å sverte sine politiske motstandere.

Dette er en glimrende politisk konspirasjonsteori-cocktail som treffer folk flest rett i deres egen histories åpne sår – hvor hevn, nazisme og manipulasjon fyrer oppunder en utbredt oppfatning om at den liberale etter-kalde-krigen-generasjonen farer med løgn og svik bare for å beholde makten. Derfor skulle det være på tide med «lov og rettferdighet», slik Kaczynskis parti heter. Det vil si å lokke det polske folket med konservative verdier som katolisisme, abortmotstand og fremmedfrykt. En god løgn kan forføre en stor del av befolkningen – eller sågar skape et nytt politisk fundament. Applebaum viser at historien er full av slike løgner. Og selv i tider der man ikke hadde sosiale medier, som Dreyfus-saken i Frankrike.

Folk lar seg forlede fordi de har mislykkes, er kyniske pessimister, bitre eller lever i håp om å gjenerobre fortiden da alt var så bra.

Her ligger Applebaums besnærende teori: Det er ikke lenger de store ideologiske brytningene som dominerer den politiske debatten, men små, gjentagende løgner som til slutt biter seg fast blant folk. Folk som lar seg forlede fordi de har mislykkes, er kyniske pessimister, bitre eller lever i håp om å gjenerobre fortiden da alt var så bra, slik brexit-tilhengere trodde på. «Nostalgiens fremtid» kaller hun det.

At Applebaum selv har truffet, intervjuet og utfordret populistlederne i Polen, Ungarn og for ikke å si hennes omgang med Boris Johnson, gjør henne tidvis til hovedrolleinnhaver i sin egen bok. Dette er hennes kamp. Vi får presentert Trumps vellykkede tvil om Obamas nasjonalitet, brexit-løgnene, den spanske Vox-bevegelsens romantisering av Franco-regimet, Viktor Orbáns splitt-og-hersk-strategi og ikke minst den patetiske, men voksende, QAnon-bevegelsen i USA. Alle har et felles mønster: eierskap og styring av media, manipulasjon, konspirasjon og sterke personligheter. Dette ofte i godt samspill med geniale spin doctors og skarpe intellektuelle – de som er flinke til å sette fengende ord på at løsningen på dagens utglidende samfunn er å gå tilbake til fortiden og deres «Take back control».

Krav om deltakelse

Nyttårsaften tjue år etter 1999 er ikke den samme. Det er verken de samme vennene, stedet eller omgivelsene. I dag, i likhet med populistene, ønsker også Applebaum svar på hva og hvem som definerer en nasjon. Hun minner oss derfor på det liberale demokratiets behov for å stille krav om deltakelse, diskusjon, innsats og kamp. For kun et flertall av engasjerte samfunnsborgere kan slå tilbake populismens kakofoni og kaos.

Paal Frisvold
Skribent for NY TID på Europa-spørsmål.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

Siste artikler

Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
Gimmick / Theory of the Gimmick (av Sianne Ngai)Sianne Ngai er én af sin generations mest originale marxistiske kulturteoretikere. Men hun synes opsat på at trække æstetikken ned i sølet.
Samlivsbrudd / Les ruptures conjugales en Afrique subsaharienne musulmane (av Alhassane A. Najoum)Det er dyrt å gifte seg i Niger selv om brudeprisen varierer, og ved skilsmisse plikter kvinner å betale brudeprisen tilbake.
Etikk / Hvilke etiske prinsipper ligger bak de første vaksinestikk?Bak myndighetenes vaksineringsstrategi råder et etisk kaos.
Kronikk / Norge på Europa-toppen i nasjonalisme?Vi hører stadig at Norge er verdens beste land, men det er ikke nødvendigvis slik det oppleves for det store flertallet av nordmenn og folk som flytter hit.
Filosofi / Disobey! A Philosophy of Resistance (av Frédéric Gros) Hvorfor, hvor, når og hvor lenge er vi lydige?
Essay / Jeg var helt ute av verdenForfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.
Prio / Når man i stillhet vil disiplinere forskningenMange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.
Spania / Er Spania en terrorstat?Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.
Covid-19 / Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen (av Trond Skaftnesmo)Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?
Militært / De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veienVi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?
Bjørneboe / HjemlengselJens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.
Y-blokka / Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokkaFem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.
Tangen / En tilgitt, lutret og salvet korguttFinansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.
Miljø / Planet of The Humans (av Jeff Gibbs)For mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.
Mike davis / Pandemien vil skape en ny verdensordenIfølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.
Samhold / Newtopia (av Audun Amundsen)Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.
Anoreksi / Selvportrett (av Margreth Olin, …)Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.