Livsfarlig, komplisert og kostbart atomavfall


I 2019 finnes det 17 tonn høyaktivt atomavfall som skal ryddes og lagres i norsk natur. Det er et svært komplisert og miljøfarlig arbeid, som myndighetene har skjøvet foran seg i årevis.

Ytterhaug er frilanser i Ny Tid.
Email: ykaisa@hotmail.com
Publisert: 2019-01-30

Med nedbyggingen av Halden-reaktoren, den ene av Norges to atomreaktorer, tar norske myndigheter nå ansvar for oppryddingen av atomavfall i norsk natur. Men dette arbeidet har myndighetene skjøvet foran seg i årevis; freds- og miljøorganisasjonene har ventet tilsvarende lenge: «På et eller annet tidspunkt er vi nødt til å rydde opp etter den nukleære virksomheten. Vi har 17 tonn brukt reaktorbrensel som behøver oppbevaring for nær sagt evigheten,» uttalte prosjektleder Karl G. Johannesen i Nærings- og fiskeridepartementet i november under en orientering i lokalene til Institutt for energiteknikk, IFE, som eier Halden-reaktoren.

Kjeller og Halden-reaktorene

I det norske etterkrigsklimaet ble Norges to atomreaktorer, Kjeller (1951) og Halden (1958), bygd for å drive grunnforskning, med en intensjon om at Norge en dag skulle kunne etablere et eget kjernekraftverk. Den gangen mente den norske Arbeiderparti-regjeringen at atomkraft kunne være en god og jevn strømkilde.

Mot slutten av 1970-årene innså norske myndigheter at det ikke ville være hensiktsmessig å utvikle atombasert strøm, men virksomhetene fortsatte likevel i begge reaktorene. Forskningsreaktoren på Kjeller er fremdeles i drift, blant annet med forskning innen medisinske formål. Halden-reaktoren ble derimot permanent stengt i fjor sommer, etter at en feil i en sikkerhetsventil ble oppdaget under en rutinekontroll. I løpet av de årene Halden- og Kjeller-reaktorene har vært virksomme, har det blitt akkumulert 17 tonn høyaktivt atomavfall.

Frankrike – atomland nummer én

Hvis vi sammenligner med to andre europeiske land, Sverige og Frankrike, er 17 tonn er allikevel et beskjedent tall: «Sverige har 10 reaktorer, og når de nå skal slutte å produsere strøm på denne måten, vil de ha hele 12 000 tonn brukt reaktorbrensel som må deponeres på en sikker måte for all framtid,» sier fysiker og tidligere lektor Eva Fidjestøl (85) til Ny Tid. Hun har brukt en stor del av livet på opplysningsarbeid om konsekvensene av atomkraft. Fidjestøl sitter i styret i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, IKFF, og er medlem av Nei til Atomvåpen.

«Det bygges  nå et deponi  for brukt reaktorbrensel 500 meter under en landsby nord for Paris.»

I Finland planlegges det å bygges en ny reaktor i Pyhäjoki, en kommune i nærheten av Oulu, nord i landet. Utbyggingen er et finsk-russisk …

Abonnement kr 195/kvartal


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?