Bestill høstutgaven her

Livsfarlig, komplisert og kostbart atomavfall

I 2019 finnes det 17 tonn høyaktivt atomavfall som skal ryddes og lagres i norsk natur. Det er et svært komplisert og miljøfarlig arbeid, som myndighetene har skjøvet foran seg i årevis.

Med nedbyggingen av Halden-reaktoren, den ene av Norges to atomreaktorer, tar norske myndigheter nå ansvar for oppryddingen av atomavfall i norsk natur. Men dette arbeidet har myndighetene skjøvet foran seg i årevis; freds- og miljøorganisasjonene har ventet tilsvarende lenge: «På et eller annet tidspunkt er vi nødt til å rydde opp etter den nukleære virksomheten. Vi har 17 tonn brukt reaktorbrensel som behøver oppbevaring for nær sagt evigheten,» uttalte prosjektleder Karl G. Johannesen i Nærings- og fiskeridepartementet i november under en orientering i lokalene til Institutt for energiteknikk, IFE, som eier Halden-reaktoren.

Kjeller og Halden-reaktorene

I det norske etterkrigsklimaet ble Norges to atomreaktorer, Kjeller (1951) og Halden (1958), bygd for å drive grunnforskning, med en intensjon om at Norge en dag skulle kunne etablere et eget kjernekraftverk. Den gangen mente den norske Arbeiderparti-regjeringen at atomkraft kunne være en god og jevn strømkilde.

Mot slutten av 1970-årene innså norske myndigheter at det ikke ville være hensiktsmessig å utvikle atombasert strøm, men virksomhetene fortsatte likevel . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Kaisa Ytterhaug
Ytterhaug er frilanser i Ny Tid.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte