Livsfarlig, komplisert og kostbart atomavfall
Publisert: 30.01.2019
Med nedbyggingen av Halden-reaktoren, den ene av Norges to atomreaktorer, tar norske myndigheter nå ansvar for oppryddingen av atomavfall i norsk natur. Men dette arbeidet har myndighetene skjøvet foran seg i årevis; freds- og miljøorganisasjonene har ventet tilsvarende lenge: «På et eller annet tidspunkt er vi nødt til å rydde opp etter den nukleære virksomheten. Vi har 17 tonn brukt reaktorbrensel som behøver oppbevaring for nær sagt evigheten,» uttalte prosjektleder Karl G. Johannesen i Nærings- og fiskeridepartementet i november under en orientering i lokalene til Institutt for energiteknikk, IFE, som eier Halden-reaktoren.
Kjeller og Halden-reaktorene
I det norske etterkrigsklimaet ble Norges to atomreaktorer, Kjeller (1951) og Halden (1958), bygd for å drive grunnforskning, med en intensjon om at Norge en dag skulle kunne etablere et eget kjernekraftverk. Den gangen mente den norske Arbeiderparti-regjeringen at atomkraft kunne være en god og jevn strømkilde.
Mot slutten av 1970-årene innså norske myndigheter at det ikke ville være hensiktsmessig å utvikle atombasert strøm, men virksomhetene fortsatte likevel i begge reaktorene. Forskningsreaktoren på Kjeller er fremdeles i drift, blant annet med forskning innen medisinske formål. Halden-reaktoren ble derimot permanent stengt i fjor sommer, etter at en feil i en sikkerhetsventil ble oppdaget under en rutinekontroll. I løpet av de årene Halden- og Kjeller-reaktorene har vært virksomme, har det blitt akkumulert 17 tonn høyaktivt atomavfall.
Frankrike – atomland nummer én
Hvis vi sammenligner med to andre europeiske land, Sverige og Frankrike, er 17 tonn er allikevel et beskjedent tall: «Sverige har 10 reaktorer, og når de nå skal slutte å produsere strøm på denne måten, vil de ha hele 12 000 tonn brukt reaktorbrensel som må deponeres på en sikker måte for all framtid,» sier fysiker og tidligere lektor Eva Fidjestøl (85) til Ny Tid. Hun har brukt en stor del av livet på opplysningsarbeid om konsekvensene av atomkraft. Fidjestøl sitter i styret i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, IKFF, og er medlem av Nei til Atomvåpen.
«Det bygges nå et deponi for brukt reaktorbrensel 500 meter under en landsby nord for Paris.»
I Finland planlegges det å bygges en ny reaktor i Pyhäjoki, en kommune i nærheten av Oulu, nord i landet. Utbyggingen er et finsk-russisk samarbeid. Motstanden mot denne reaktoren er stor, også på svensk side, blant annet fra gruppen Kärnkraftsfritt Bottenviken. Engasjementet har til nå resultert i at 21 svenske kommuner nord for Sundsvall har tatt avstand fra byggingen av reaktoren. Den finske regjeringen skal i 2019 beslutte endelig om den blir realisert.
De tre landene som per i dag har flest reaktorer, er USA, Frankrike og Kina. Frankrike produserer så mye som 71,6 prosent av all sin elektrisitet i atomreaktorer.
«USA har kanskje flere reaktorer, men per innbygger ligger Frankrike på toppen. Landet har 58. I Frankrike har de 100 000 kubikkmeter med brukt atombrensel som må lagres,» sier Fidjestøl. «I dag er atomkraft priset ut; det kan ikke konkurrere lenger i markedet. Sol- og vindkraft er mye billigere, raskere å produsere og behøver mindre anlegg. I demokratiske land blir det sjelden bygget nye atomkraftverk i dag,» fortsetter hun, og viser til rapporten «World Nuclear Industry Status Report 2018», skrevet av den uavhengige rådgiveren Mycle Schneider. Han utgir årlig en statusrapport om situasjonen i alle atomanlegg og reaktorer i verden. (Se www.worldnuclearreport.org.)
… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)
