Livets og naturens filosofi

Hvordan bør vi forstå naturens relasjon til vår menneskapte kultur?

Naturfilosofi

Sigurd Hverven

Dreyers Forlag

Norge

Naturen kan ikke tas for gitt, den angår hele vår eksistens. Dette er utgangspunktet for Naturfilosofi av Sigurd Hverven, som jeg har lest med stor glede. Budskapet er viktig og tidvis komplekst, tonen er gjennomført saklig og neddempet, og det fine, flytende språket gjør boken tilgjengelig for de fleste.

Forfatteren sier selv at han ønsker å introdusere filosofisk tenkning om naturen. Samtidig rommer Naturfilosofi en dose selvstendig tankevirksomhet som i det siste kapitlet leder til en skisse av en ny, helhetlig måte å tenke om livet på. Vi kommer tilbake til det.

Hvervens kontekst er at vi lever i en revolusjonær tid. Etter tusenvis av år med stabilt naturmiljø foregår det nå endringer i enormt tempo. Derfor er tiden inne for å tenke annerledes om vår plass på jordkloden. Og for å komme dit må vi utfordre spøkelsene fra fortiden, slik at tanken kan søke i nye retninger.

Antroposentrisme og instrumentalisme. Bokens frigjøring skjer i tre steg. Del 1 er gitt tittelen «Miljøetikk» og strekker seg mellom en lang tradisjon med å sette mennesket i sentrum for alt, og en alternativ posisjon der det er naturen som danner tankens basis. Problemet med den første, antroposentriske posisjonen er at vår etiske tenkning tenderer til å sirkulere om mennesket ve og vel. Så fremt naturen har verdi, er det i instrumentell forstand: På hvilken måte kan den være til nytte for oss?

Mot dette kan det sies at tiden vi lever i, krever en åpning for moralsk utvidelse der dyrene, naturen og livet i sin helhet i større grad likestilles med mennesket. Skal vi komme dit, kan ikke naturen bare tilskrives instrumentell verdi, vi må også legge til grunn at den har egenverdi. Nå kan en slik forskyvning fortsatt begrunnes antroposentrisk, om vi sier at vi ved å behandle naturen bedre sikrer våre livsmuligheter. Eventuelt kan tanken skyves over i en mer biosentrisk eller økosentrisk posisjon, der vi argumenterer ut fra dyrenes og naturens ve og vel, uavhengig av hva dette betyr for oss mennesker.

Hvervens presentasjon av disse posisjonene (og rommet mellom dem) er forbilledlig klar. I all vesentlighet er han i denne delen av boken en rendyrket formidler, som introduserer oss for varierte refleksjoner rundt det å sette livet i sentrum for vår tenkning. Han får frem at det går et viktig skille mellom dem som her setter det individuelle livet i sentrum (for eksempel en blåhval som har forvillet seg inn på grunt vann), og dem som fortrinnsvis retter blikket mot arter, økosystemer og hele biosfæren (blåhvalen som art innenfor en kompleks økologisk helhet).

Individ eller helhet? Dette skillet danner grunnlag for to tidvis markant forskjellige måter å tenke miljøetikk på. Hverven tar seg tid til å utforske variasjonen, gjennom to kapitler som ganske enkelt benevnes «Individet først» og «Helheten først». Her presenteres vi for et utvalg filosofer og deres tanker, og innholdet blir nok tidvis mer komplekst enn i bokens øvrige kapitler. Den som leser langsomt, vil imidlertid tilegne seg viktig innsikt i miljøetikkens variasjonsbredde.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here