Livet i Venezia


Få byer har spilt en så stor rolle i musikkhistorien som Venezia. På ukas cd-er hører vi musikk av noen av byens mindre kjente komponister og med mindre kjente sider ved den mest kjente.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2004-05-26

Venezia har fostret noen av musikkhistoriens største komponister, som Claudio Monteverdi (1567-1643), Andrea og Giovanni Gabrieli (henholdsvis 1532-86 og 1553-1612) og ikke minst Antonio Vivaldi (1678-1741). På midten av 1600-tallet var republikken i forfall, men kunstlivet, og særlig musikken, blomstret.

Melankolsk letthet

Det italienske ensemblet Sonatori de la Gioiosa Marca tar under sin leder Giorgio Fava på sin siste cd på Erato for seg venetiansk strykermusikk fra åra 1660-90. På 15- og 1600-tallet var St. Markus-katedralen i Venezia den kanskje viktigste institusjonen i Italias musikkliv – blant dens kapellmestere opp gjennom tida finner vi både Adrian Willaert, Monteverdi og Giovanni Gabrieli. De fleste av komponistene på Sonatori de la Gioiosa Marcas nye cd var innom den i en eller annen funksjon.

Francesco Cavalli (1602-76) var guttesanger i St. Markus-katedralen, hvor han endte opp som kapellmester. Verket på denne cd-en er sinfoniaen fra operaen Eliogabalo, som for øvrig aldri ble oppført.

Byen tiltrakk seg tyske komponister – en av dem var Johann Rosenmüller (ca 1619-84). Rosenmüller er den “mest venetianske” av tyske komponister. Her får vi to av hans kammersonater fra 1667 og to fra hans samling fra 1682, som er i kirkestil, da chiesa. Samtidig som tyske komponister tok opp den italienske stilen i sin musikk, begynte de venetianske komponistene å uttrykke seg i den tyske stilen, “alla tedesca”. Rosenmüllers samtidige Pietro Ziani (ca 1620-84), som var en omvandrende musiker, er den mest tyske av de venetianske komponistene. Hans stil er kontrapunktisk, fugal og kromatisk, noe som er typisk for den nordlige musikken. Den fugale stilen deles av Giovanni Legrenzi (1626-90), som ble kapellmester ved St. Markus-katedralen i 1685; hans musikk er også preget av en melodisk oppfinnsomhet som skiller ham ut. I tillegg inneholder plata verker av Carlo Fedeli “Saggion” (ca 1622-85), fiolinist og seinere konsertmester i St. Markus-katedralen.

Det denne musikken deler, er en slags melankolsk letthet og eleganse. Og Sonatori de la Gioiosa Marca er perfekte til å uttrykke dette. Ensemblet, som etablert i 1983, er et av Italias største tidligmusikkorkestre. Det som preger deres innspillinger, er en gjennomgående puls og et rytmisk raffinement som løfter musikken og gir den sprang og spenst. Dette er en av de fineste innspillingene jeg har hørt, og den kan knapt roses nok.

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)