Livet uten sikkerhetsnett

Angsten er blitt et privatanliggende og dette er farlig, skriver forfatteren Heinz Bude i Society of Fear – en essayistisk perle av en sosiologibok.

Sigurd Ohrem
Ohrem er skribent for Ny Tid.

Society of fear

Heinz Bude

Polity Press

Storbritannia

Det handler om risikosamfunnet, om skiftende stemninger, forvitrende relasjoner, men først og fremst om «Begrepet Angst», for å sitere Kierkegaard – en kilde forfatteren Heinz Bude benytter seg flittig av. Bude skriver innenfor den store tradisjonen, inspirert også av blant andre filosofer som Riesman, Adorno og Heidegger, men holder seg betydelig nærmere bakken enn sistnevnte. Med en tidlig referanse til Niklas Luhmann i bokens innledning, gir han angsten en prominent posisjon i sitt begreps­univers: «et kanskje eneste a priori-prinsipp i det moderne samfunn, og som alle samfunnsmedlemmer er ens om». Denne opphøyelsen av begrepet angst og utpekingen av angst-stemningen til enestående indisium på samfunnstilstanden, minner om Heideggers tilnærming i hovedverket Sein und Zeit, men har forhåpentlig helt andre politiske implikasjoner.

Dagens tyskere opplever statusangst, angst for å miste, angst for inflasjon og fattigdom, for utstøtelse og identitetstap, for terrorisme, for frihetsberøvelse, miljøkatastrofer og kontroll fra «Big Brother». Opplistingen kan gjøres nær sagt uendelig, men det dreier seg ikke kun om å sette opp lister. Angsten, slik Bude beskriver det, er et prinsipp, kanskje en kategori slik Kant tenkte det, som muliggjør og farger erfaringer. Trekkes parallellen til Martin Heidegger videre, kan man også innføre et skille mellom frykt og angst (som ikke helt fanges opp av den engelske oversettelsen), der frykt er den konkrete erfaringen rettet mot gjenstander innenfor livsverdenen, mens angst er det eksistensielle prinsippet, stemningen som ligger til grunn for og muliggjør frykten.

Det handler om risikosamfunnet, om skiftende stemninger, forvitrende relasjoner, men først og fremst om «Begrepet Angst».

I bokens innledningskapittel trekker Bude linjene helt tilbake til 1932, til sosialisten og folkehøyskolelæreren Theodor Geiger, og hans samfunnsdiagnose i verket Die soziale Schichtung des deutschen Volkes. Her tegner Geiger, som for øvrig flyktet fra nazismen til Danmark og ble sosiologiprofessor i Århus, et sammensatt og skyggefullt bilde av den tyske samfunnstilstanden rett før Hitlers maktovertakelse. Dermed dukker også en gjenkjennbar angst opp: for sosial deklassering, arbeidsløshet, degradering av utdannelsesverdi og ulike former for desintegrering og verdioppløsning.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.