Hi, AI Regissør Isa Willinger

Livet med robotene i samtidens framtid

ROBOTENE OG OSS: Det mest forbløffende i denne dokumentaren er kontrasten mellom robotenes keitete tilkortkommenheter og tålmodigheten de mottas med av menneskene som trener dem.

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 02.05.2019
Hi, AI

Isa Willinger (Tyskland)

Cyber-punkens far William Gibsonuttalte en gang at framtiden er her allerede – den når bare ikke fram til allesteder samtidig. Isa Willingers stillferdige og mesterlige dokumentar, Hi, AI, skildrer enhåndfull roboter og menneskene som interagerer med dem, blandet med stemmenetil eksperter på kunstig intelligens. Noe av filmens magi er at den opplevessom science fiction og på samme tid åpenbart ikke er det. På godt og ondt erframtiden vi en gang forestilte oss, endelig på vei inn – som de tåleligintelligente maskinenes tidsalder.

At de autonome androidenes epoke er i sin begynnelse, framheves av de usikre, men likevel imponerende skrittene til en robot i et italiensk laboratorium: Den mekaniske humanoiden ser ut til å holde balansen på egen hånd – som et barn som tar sine første skritt uten å være bevisst de stolte foreldrene som ser på. I kontrast til en spesiell kunstig intelligens av den typen vi finner i sjakkprogrammer, har disse robotene den fordelen at de kan lære ved å interagere med mennesker i deres livsverden. Nettopp dette kan tenkes å være det som må til for at en virkelig og generell kunstig intelligens skal kunne utvikles.

https://vimeo.com/310602921

Robot-personligheter

I filmen blir det snart veldig klart at det ikke finnes noen perfekt generell intelligens, siden alle robotene har sine tilkortkommenheter og spesielle talenter som til sammen former deres særpregede «personligheter». Filmens stjerne er Pepper, en hvit animé-liknende japansk sykepleier-robot, kjøpt inn av en familie for å holde bestemoren i huset aktiv så hun ikke skal bli senil. Når han ikke forstår hva hun eller de andre familiemedlemmene sier, ser han bare opp eller til siden, som om han var distrahert, eller veiver med armene og lar samtalepartneren streve litt for å påkalle oppmerksomheten hans, for så plutselig å komme med et morsomt innspill som: «Liker du samlebånd-sushi?» eller et filosofisk spørsmål: «Kan jeg spørre deg om noe: Drømmer dere mennesker?» Peppers designere har åpenbart skjønt at nøkkelen er å skape rom for projeksjon, slik at menneskene selv tillegger roboten intelligens og et indre liv.

At robotene kan lære ved å interagere med mennesker i deres livsverden, kan tenkes å være det som må til for at en virkelig og generell kunstig intelligens skal kunne utvikles.


… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)

Gratis prøve
Kommentarer