Det latinske religio betegner en strenghet i å følge regler som er til behag for gudene. Sånn sett var sann religion fra begynnelsen av satt opp imot skjødesløshet. Ikke bare Augustin i sin De vera religione [Om sann religion], men også romeren Seneca og jøden Jesus var enige om at det er på tide å erkjenne tilværelsens alvor – livet er kort, og det haster å ta riktige valg. Religion, til tross for begrepets mange betydninger, utgjør derfor en krig mot det spontane – å kommunisere at vi blir observert ,og at hver handling teller.
Den følelsen av at noen ser på, at det haster, at sannheten skal åpenbares – det kaller Sloterdijk i denne boken for teopoesi. At himlene taler, er en poetisk effekt som oppstår i menneskets mange livsområder. Av ulike behov i de situasjonene vi befinner oss i, bryter himmelens stemmer – gudene, . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
