Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Litteratur(forskning)ens motsigelsesfullhet

Atle Kittang. Litteraturens spørjekraft Tekstar i utval (1968–2012)
LITTERATUR / Atle Kittangs insistering på nærlesning advarer mot forhastede idéhistoriske kategoriseringer og lettkjøpt ideologikritikk. Men Atle Kittangs skille mellom den sympatiske, den objektiverende og den symptomale lesemåten virker i dag «grovmaska», ifølge utgiverne av denne antologien.

11 år etter professor Atle Kittang#s (1941–2013) bortgang har tre litteraturvitere nå redigert en antologi med utvalgte tekster av litteraturforskeren som spenner over 44 år, fra 1968 til 2012. Boken er blitt en imponerende «Kittang Reader» for kommende generasjoner.

Det er et stort sprang mellom Kittang og den som institusjonaliserte litteraturforskningen i Norge, Gerhard Gran (1856–1925). Eksempelvis har Arne Hannevik skrevet i sin bok om litteraturvitenskapens faghistorie (2001) at Gran ikke var «opptatt av metodiske problemer»: Den beste metoden var «den sunne fornuft». Til tross for mange litteraturansatte i enkeltstillinger fikk ikke faget noe eget institutt ved Universitetet i Oslo før i 1965 og et par år senere ved Universitetet i Bergen. I 1974 ble Kittang den første professoren i Norge i faget allmenn litteraturvitenskap. Under Kittangs ledelse fikk faget i Bergen «en klarere teoretisk profil enn i Oslo», ifølge Hannevik.

Først og fremst det særegne ved det litterære verket.

Litteraturvitenskapen har beveget seg fra litteraturhistorie til

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller
logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement



Følg redaktør Truls Lie på X(twitter) eller Telegram

Eivind Tjønneland
Eivind Tjønneland
Idehistoriker og forfatter. Fast kritiker i NY TID. (Tidligere professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.)

Se redaktørens blogg på twitter/X

Du vil kanskje også like