Narsissisme bryter frem som en kulturdiagnose på 1970-tallet. Fra psykoanalytiske narsissismeteoretikere som Heinz Kohut og Otto Kernberg spredde diagnosen seg til kulturteoretikere som Richard Sennett og Christopher Lasch. Ungdomsopprøret og en streben etter «å finne seg sjæl» var åpenbart en impuls bak den nye individualismen. Selvrealiseringsideologien har nå endt opp i egoisme og nyliberalisme. Og samtidig føler individet seg hjelpeløst: Selvhjelpslitteraturen eksploderer. Likevel er opptattheten av subjektet eldre enn både Descartes og Montaigne: Michel Foucault har vist at «omsorgen for en selv» var . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
