Litterære kattepiner

Vi møter katter som puttes i fryseboksen, druknes eller tygges i hjel i norske bildebøker. Er de skumlest i verden?

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2006-12-07
[bildebøker] – Utenfor Norge blir norske bildebøker sett på som mørke og drøye – og like mye for 30-åringer som for barn, sier den nye barnebokredaktøren hos Samlaget, Ragnfrid Trohaug.

På pulten til Ny Tid ligger en haug, nye og gamle bildebøker. I den ene druknes katten. I den andre bites en katt nesten i stykker av hunden Tombo. Og i en tredje, Fy katte, spiser katta først opp lillebrors bursdagskake. Da blir Selma sint: «Selma er så sint at hun nesten ikke vet hva hun gjør. Hun åpner fryseskapet, presser Katja inn i en av boksene. «Til pass for deg, din dumme, dumme katt!» sier Selma og smeller igjen døra til fryseskapet.»

Ute i virkeligheten er det grå dagslyset bare så vidt slått på, men i Seilduken barnehage sitter Sara, Live og Lilly rundt et bord, og øynene blir større og større utover i fortellingen om Selma. Akkurat når fortellingen er ferdig, kommer Jenny.

– Du skjønner, katta spiste hele bursdagskaken med nonstop, sier Live til Jenny.

– Og jenta ble skikkelig rasende, og putta katta inn i fryseboksen, sier Lilly.

Så ler jentene. De synes boka er morsom, men katta ser skikkelig slem ut, selv om de egentlig liker katter, men best når de er små.

Abonnement halvår kr 450

Bildebøker er den bokgruppa for barn som selger desidert best. I fjor ble det solgt 815.656 bildebøker i Norge, noe som utgjør rundt en fjerdedel av det totale boksalget for barn og ungdom. Året før ble det solgt over en million bildebøker, og salget utgjorde da rundt en tredel av det totale boksalget for barn og ungdom.

Norske bildebøker støttes tungt av Norsk kulturråd. Opp til 70.000 kroner i støtte per bok er det mulig å skaffe seg for illustratør, forfatter og forlag. Til sammen deles det ut rundt 1,3 millioner kroner hvert år i såkalt utviklingsstøtte, til illustratør og forlag – og produksjonsstøtte, primært til forlag. Denne millionen kommer i tillegg til innkjøpsordningen. Mange peker på dette som årsaken til den utstrakte eksperimenteringen.

– Det er opplagt at Kulturrådet har hatt mye å si for denne utviklingen. Forlagene ville nok ha vært reddere for å satse på nyskapende bildebøker hvis ikke støtteordningene var der, sier Tone Birkeland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen.

Hun mener utviklingen skjøt fart allerede på 1970-tallet. Cappelens forlagssjef for barn og ungdom, Torill Hofmo, sier at Den store røde hunden av Erlend Loe og Kim Hiorthøy i 1996 var …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.