Lite tvisynt blikk på kvinner og musikk


Historien om norske kvinnelige rock- og popartister innbyr både til etterlengtet mimring og tankevekkende humring, men sliter når kursen videre skal stakes ut.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2006-03-04
[musikkhistorie] Vil du sikre dårlig stemning på et kjønnsblandet vorspiel, skal du sende ut noen salver angående antall kvinnelige musikere på sommerens musikkfestivaler, og så er krangelen i gang.

For det finnes ikke noe klammere enn å diskutere kjønn og musikk, og det finnes ikke noe kleinere enn å redusere dyktige musikere til enten baller eller bryster. Og likevel gjøres det hele tiden, paradoksalt nok både av feminister og sexister.

Etterlengtet fortelling

Boka Piker, vin og sang er på mange vis en etterlengtet fortelling om norske kvinnelige rock- og popartister gjennom 50 år, fra barnestjernen Anita Hegerland til pønkvokalist Katja Benneche Osvold. Et hundretalls enkeltartister og grupper fra den norske populærmusikkens 50 år lange historie er med, både de kjente og kjære, og de glemte og fortrengte.

Marta Breen beveger seg uanstrengt rundt i alt stoffet, trekker en historisk tråd gjennom hele fortellingen, samtidig som hun kjapt og poengtert beskriver utviklingen av de ulike musikksjangrene og trendene, hele tiden med den generelle samfunnsutviklingen som bakteppe.

«Jeg har skrevet denne boka for å rette opp det skjeve bildet,» skriver Breen, og det har hun

Abonnement halvår kr 450

absolutt lykkes med. Hun forteller om landets aller første jenteband, The Dandy Girls, som på midten av 1960-tallet turnerte verden rundt med stor

suksess, uten at noen i gamlelandet tok notis av det, og som dessuten var helt glemt da NRK-

serien Norsk rocks historie ble vist høsten 2004.

Hun ripper opp i rekken av enfoldige utgivelser gjennom årene der hovedoppgaven for den kvinnelige artisten har vært å se enten uskyldssøt eller sexy ut, og hun børster støv av viktige miljøer, milepæler og møtesteder, som Club 7, plata Reis kjerringa med Amtmandens døtre, Kvinnekulturfestivalen på Kalvøya i 1979,

etableringen av Akks, RadiOrakel, Stiff Nipples-utgivelsene og Zoom-prosjektet.

Problematisk diskusjon

Mange kvinnelige musikere er selv særdeles ubekvemme med at kjønn gjøres til et poeng når musikken deres skal vurderes og analyseres. Til det svarer Breen – som sant er – at «så lenge musikkbransjen fremdeles er svært mannsdominert, vil kjønn fortsatt være et tema». Når hun så i kapitlet «Den lille store forskjellen» sier at «kvinner er ikke menn. Menn er ikke kvinner. Så langt er alle enige», så lurer jeg på hva det egentlig er vi diskuterer, og jeg …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)