Likhet i valg

Det er også vanskelig å måle brutto nasjonallykke.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

HILDE BOJERLikhet. «Hva er økonomisk likhet?»

Dette spørsmålet ble først stilt i en artikkel av den indiske økonomen, filosofen og nobelprisvinneren Amartya Sen. Sen pekte på at moderne tenkere etter opplysningstiden er enige om at alle mennesker er moralsk likeverdige. Derfor er alle også tilhengere av likhet i en eller annen forstand, uenigheten går på hva slags likhet.

Det er enighet om like rettigheter, i betydning likhet for loven, og lik stemmerett (selv om det tok sin tid) – det er ikke her uenighet mellom høyresiden og venstresiden. Uenigheten går i synet på økonomisk likhet.

Vi er for økonomisk likhet. Men hva slags økonomisk likhet er det vi er tilhengere av? SV har «like muligheter» som motto. Likhet i mulighet kan bety mye forskjellig, og vi ønsker vel å gå noe lenger enn det, noe som ligger nærmere «likhet i resultat». Hvis vi tolker likhet i muligheter som at alle skal ha det samme å velge i, vil vi likevel ikke at resultatene skal sprike altfor mye hvis noen har vært så dumme, eller så uheldige, å velge feil.

Og det bringer meg til hva vi kan mene med likhet i økonomisk utfall. Ta de yrkesaktive: Mener vi lik timelønn, lik årsinntekt, lik livsinntekt, lik individuell inntekt, lik husholdningsinntekt, lik materiell levestandard?

Lik timelønn innebærer forskjeller i årslønn for ulik arbeidstid. Lik årsinntekt innebærer forskjeller i livsinntekt hvis den yrkesaktive perioden varierer. Både lik årsinntekt og lik livsinntekt kan innebære ulik materiell levestandard hvis behovene er forskjellige, som grunnet kronisk sykdom. Lik individuell inntekt kan innebære ulikheter i husholdningsinntekt, avhengig av størrelsen på husholdningen.

Og så har vi spørsmålet om økonomisk likhet mellom yrkesaktive og yrkespassive – det vil si mellom de som jobber lønnet og de som er alderspensjonister, uførepensjonister, arbeidsløse eller hjemmeværende med barn.

En utvei er å tenke gjennom hvorfor inntekt og formue er goder folk flest ønsker seg mer av. For andre enn patologiske gniere er penger ikke noe verdt i seg selv, verdien ligger i hva du kan få for dem. Men heller ikke de varene vi kan kjøpe for penger, er nødvendigvis goder i seg selv. Mat er et gode fordi vi blir mette. Men hva er så det endelige godet vi streber etter? Økonomene postulerer at det er individets egen velferd. Men velferd er et begrep som kan bety nesten hva som helst.

Noen mener velferd er ensbetydende med lykke. Det har vært foreslått å innføre måling av lykke, brutto nasjonal lykke, og at myndighetenes politikk skal rette seg mot samlet lykke, ikke økonomisk vekst.

Det er to problemer med dette forslåtte målet: For det første er det etter min mening en absurd tanke at staten skal kunne gjøre oss lykkelige. For det andre er det ikke klart at lykke er det endelige målet vi alle streber etter.

En liberal stat skal ha mulighet for mange forskjellige oppfatninger av «det gode», av hva vi ønsker å gjøre med livet vårt, på samme måte som det skal være religionsfrihet. Men da skal heller ikke myndighetene ha ett entydig mål for samfunnet, enten dette heter bruttonasjonalprodukt eller bruttonasjonallykke.

Og da kommer jeg tilbake til Sens diskusjon av økonomisk likhet. Fordi vi har ulike mål for livene våre, må målet for samfunnet være at vi skal kunne forfølge det målet vi ønsker. Det er denne muligheten til å velge, som skal være likest mulig for alle.

Muligheten til å velge kaller han «kapabilitet», et ord som dessverre ikke har noen enkel oversettelse til norsk. Og muligheten er muligheter, den er flerdimensjonal nettopp fordi målet for det gode samfunn ikke kan kokes ned til en eneste størrelse.

Tilgang til økonomiske midler er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for disse frihetene i flertall til å velge. Hva slike muligheter kan være, og hva de innebærer for fordelingspolitikken, vil jeg gjerne få komme tilbake til her i Ny Tid.

Hilde Bojer er tidligere førsteamanuensis i samfunnsøkonomi (UiO) og skribent i Orientering. Hun skriver for denne spalten sammen med blant andre Gro Standnes, Bushra Ishaq, Synnøve Kvamme, Torild Skard, Lisa Bjurwald og Mina Adampour.


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 16.11.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL