Likestilte uten likelønn

Alltinget på Island måtte denne uka stenge da kvinnene gikk hjem. Kvinneopprøret er tilbake.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Reykjavik.

Klokken 14.08 nå på mandag gikk de islandske kvinnene hjem.

Da hadde de jobbet for lønna si – hvis de hadde vært menn. Island stoppet opp. Parlamentet, banker, forsikringsselskaper, hoteller, – ja hele samfunnet stoppet opp i noen timer, da de islandske kvinnene gikk ut i streik for å protestere mot de store lønnsulikhetene mellom kvinner og menn.

30 år etter den første «kvinnefridagen» markerte de islandske kvinnene igjen at de ikke er fornøyd med å få dårligere betalt, bare fordi de er kvinner.

I det sentrale Reykjavik samledes rundt 50.000 demonstranter – både kvinner og menn. Demonstrasjonen beskrives som den største i Islands historie. Blant de som gikk ut i streik var presidenten for Nordisk Råd, Rannveig Guðmundsdóttir. De nesten 1000 deltakerne på Nordisk Råds møte i Reykjavik ble også rammet av streiken.

Island har fått et ry på seg for å ha mange dyktige kvinner som har satt kvinnespørsmålet på dagsorden. Politisk har islendingene hatt sitt eget kvinneparti, hatt en kvinnelig president og hovedstaden har også vært ledet av kvinner. Islandske kvinner er oftere å se i ledende posisjoner enn det vi opplever i andre land.

Men til tross for en solid jobb med å få kvinner ut i arbeidslivet og i posisjoner i samfunnet, så får de islandske kvinnene ikke betalt for strevet. De islandske mennene er flinke til å sikre seg og sitt kjønn gode lønninger, mens kvinnene betales betydelig dårligere enn sine mannlige kolleger.

Men igjen trer kvinnene samlet frem på Island og slår neven i bordet. Det skal bli spennende å se om de godt betalte lederne reagerer på dette. Eller om de vil fortsette med å sikre sine egne i mannfolkeklubben god lønn på bekostning av alle andre.

Økonomisk uavhengighet er en forutsetning for en reell likestilling mellom kvinner og menn. Muligheten til å tjene egne penger, og muligheten til å kunne bruke de økonomiske ressursene er med til å avgjøre våre muligheter til å delta i samfunnslivet – enten det er i offentlige eller private sammenhenger.

Islandske kvinner tjener i gjennomsnitt 64 prosent av menns inntekt. I en debatt på islandsk fjernsyn etter demonstrasjonen ble det blant annet understreket at den store forskjellen beviser at det ikke hjelper å innbille seg at en får samme lønn som menn. Kvinnene må bli mye tøffere når de krever lønn.

Problemstillingen er absolutt ikke spesiell for Island. I Norge har vi siden 1959 hatt likelønn på den politiske dagsordenen, men fremdeles har vi ikke oppnådd lik lønn for arbeid av lik verdi.

Ifølge Likestillingssenteret utgjorde kvinners månedslønn knappe 84 prosent av menns lønn i Norge i 2002. Forskjellene kan tildels forklares med kvinners deltidsarbeid. 44 prosent av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid. I tillegg har Norge et kjønnsdelt arbeidsmarked, hvor kvinner er i flertall blant de som jobber i offentlig sektor og menn er i flertall blant de som jobber i privat sektor.

Likestillingskampen vil fortsette i mange år. I Norden liker vi å hevde at vi har likestilling. Det er likestilling på en rekke områder, men dessverre er det egne enklaver i samfunnet som ikke lar seg påvirke av denne debatten. I politikken greier menn fremdeles å bruke spisse albuer på bekostning av kvinner. I Norge har nylig sagt farvel til en mannlig statsminister som ble statsminister på bekostning av sin kvinnelige partileder. I den nye Stoltenberg-regjeringen har de store problemer med å få til en likestilt regjeringskabal.

I Norden har kvinnene på flere områder vært taperne hvert år siden kvinneåret i 1975. Det har riktignok vært en kvinnelig statsminister i Norge, Gro Harlem Brundtland, og en kvinnelig lagmann på Færøyene, Marita Petersen. Men dette er de eneste kvinnene som har nådd til topps i sine lands politiske systemer. De andre landene har ikke hatt kvinnelige statsministere. Finland og Island har hatt hver sin kvinnelige president. Den historiske kvinnedemonstrasjonen på Island denne uka viser at kampen for reell likestilling knapt har begynt.

---
DEL

Legg igjen et svar