Dispossession

Likegyldighet som krigshandling

To kanadiske filmer dissekerer de destruktive kreftene kapitalismen slipper løs i verden og fremsetter hvordan markedet er et svært lite egnet verktøy i reguleringen av økonomisk, sosial og politisk aktivitet. 

Tina Poglajen
Poglajen er fast filmkritiker i Ny Tid, bosatt
Email: tina.poglajen@gmail.com
Publisert: 01.08.2018
Dispossession/Anote’s Ark

Mathieu Roy/Matthieu Rytz (Canada)

En støvete ettermiddag på en søramerikansk åker: Bøndene plukker grønnsaker, kutter grener og fullfører andre arbeidsoppgaver. De aller minste barna er bundet til sine mødres rygger, og selv de som ikke er gamle nok til å hjelpe til, betrakter det daglige slitet med nysgjerrige blikk. Fra vugge til grav arbeider disse menneskene med matproduksjon og gårdsbruk – samtidig tilhører de en av de mest nødstilte og utsultede befolkningsgruppene i verden. Som deres like i flere afrikanske land og i India, er de tvunget til å dyrke matvarer for eksport – noe som binder dem til et liv i ufrihet og sykdom. 

Den blodige urettferdigheten

Den kanadisk-sveitsiske dobbeltproduksjonen The Dispossessed og Dispossession av Mathieu Roy illustrerer den smertefulle, sykliske virkeligheten der hunger, gjeld og nød herjer. På uhyggelig vis maner filmskaperen frem en følelse av isolasjon og kvelning når han viser oss disse arbeiderne som anstrenger seg til bristepunktet eller rett og slett bryter sammen grunnet sykdom. Roys sinne over disse samfunnenes nedgang som følge av at moderne jordbruksmetoder ble innført er til å ta og føle på. Regissøren dokumenterer konsekvensene av det fysiske miljøet arbeiderne må bevege seg i, som skadevirkningene av å måtte tilbringe dagen ute på giftige tobakkmarker. Publikum innser snart at beskyttende tiltak og reguleringer vi selv tar for gitt, som kunne ha sikret også fattiges rettigheter og helse, er et privilegium – endog en luksus – forbeholdt vestlige land. Som ett av intervjuobjektene i filmen bekrefter, er det en krig på gang – som snarere enn med våpen utkjempes gjennom økonomien

Håpet i teknologien

Kanskje ligger løsningen i vitenskapen – at vår biologiske og tekniske ingeniørkunst snart vil gi oss teknologien som kan løfte det økonomiske og fysiske åket fra menneskenes skuldre. Kanadiske Matthieu Rytz’ dokumentar Anote’s Ark utforsker nettopp teknologiutviklingens relevans for fremtidens verden. Filmen forfølger ideen om et japanskdesignet akvatisk beskyttelsessystem som kan motstå bølger – og slik redde øystaten Karibati fra å drukne i Stillehavet. Landet, en republikk bestående av 33 øyer og atoller, står i fare for å slukes av det stigende havet, og er derfor, ikke overraskende, en av de sterkeste pådriverne for globale tiltak mot klimaendringene. 

Godt hjulpet av filmer som Dispossession og Anote’s Ark begynner den globale miljøkrisen som en sosial og politisk kampsak å få vind i seilene.

Ved slutten av dette århundret vil øystaten ha forsvunnet, dersom man ikke får stanset utviklingen. Det vanligste (og ikke spesielt betryggende) rådet Kiribati-folket får, er å flytte til et annet sted – men faktum er at selv flybillettene er for dyre for mange av innbyggerne. Et slik løsning vil dessuten koste millioner av dollar. «Dette er en krigshandling som vi ikke har mulighet til å besvare,» sier øyrikets tidligere president Anote Tong, med henvisning til de ikke-berørte statenes likegyldighet. 

Å være eller ikke være

Anote’s Ark

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer