Abonnement 790/år eller 190/kvartal

– Likegyldige til kuppmakervalg

Norge sender ut et budskap om at det er greit at å iscenesette valg, mens politikere drepes og opposisjonen nektes å delta, sier Latin-Amerikagruppene om Utenriksdepartementets likegyldige holdning til valget i Honduras.

Norske myndigheter har stilt seg svært forsiktig til valget i Honduras 29. november i fjor. Benedicte Bull, forsker ved Senter for utvikling og miljø, mener det offisielle Norge har vært bemerkelsesverdig passivt under hele konflikten.

– Nå er det for seint å reagere. FN, EU og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) nektet å sende valgobservatører. De anså valget som ugyldig. Norge kunne uttalt seg, og støttet dette synet, uten at det ville innebære noen stor politisk risiko, sier Benedicte Bull.

100 kandidater, blant annet fagforeningsleder og uavhengig kandidat Carlos Reyes, trakk seg i forkant av valget. Reyes mente deltagelse ville legitimere valget. Oppslutningen har blitt anslått til alt fra 30 prosent i fattige områder til 70 prosent i velstående områder.

Den uavhengige radiostasjonen Radio Globo rapporterte om en rekke uregelmessigheter i valget. Militærstyrker og politi skal ha tvunget folk til å dra til valglokalene. Ifølge radiostasjonen hentet kuppregimet også inn velgere fra nabolandet El Salvador. Noen steder skal folk ha blitt lokket til å stemme med utlodding av TV-apparater og kjøleskap.

– Kritikkverdig

Onsdag 27. januar ble den nyvalgte presidenten, godseieren Porfirio Lobo fra høyrepartiet Partido Nacional de Honduras, tatt i ed.

– Norge har ikke gjort noen ting. Jeg synes Norge burde ha tatt et klarere standpunkt, men det er lite å gjøre nå. Det er fånyttes å komme på banen når prosessen er kommet så langt. Kuppmakerne har vunnet. De fleste i Honduras vil videre. Det er en nasjonal forsoningsprosess på gang, sier Bull.

Kontakten mellom Norge og Honduras er liten. Bull mener det er en av grunnene til at Norge ikke har valgt en tydeligere holdning kuppmakerne, valget og innsettelsen av Porfirio Lobo.

– Hvis dette hadde foregått i Nicaragua eller Guatemala ville Norge vært raskere på banen. Samtidig er det alltid nok på dagsordenen. Så lenge det ikke er nødvendig å ta tydelig stilling, blir det ikke gjort, sier Benedicte Bull.

Vil gjenoppta forbindelser

En uke etter kuppet mot president Manuel Zelaya 28. juni 2009 ble Honduras suspendert fra Organisasjonen av amerikanske stater (OAS). Norge tok sammen med det internasjonale samfunnet klar avstand fra Roberto Michelettis maktovertakelse.

EU er landets tredje største handelspartner, etter de andre latinamerikanske landene og USA.

Etter kuppet ble alle EU-landenes ambassadører trukket ut. EU diskuterer nå om de skal gjenoppta forbindelsene. I en pressemelding i anledning innsettelsen uttrykker unionen håp om en fredelig framtid i landet, og ønsker at Honduras igjen vil bli reintegrert i det internasjonale samfunnet. Bull tror også at flere av de latinamerikanske landene vil følge etter, selv om det kan ta tid.

– Det kan bli lenge til Honduras får tilbake sin plass i OAS, sier Bull som ikke forventer et varmt samarbeid med de andre landene i OAS.

UD ønsker forsoning

I en pressemelding etter valget i november uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre at Norge nå ønsker forsoning i Honduras, og henstiller partene til å bringe landet tilbake til et stabilt demokratisk styre.

Alberto Valiente Thoresen, styremedlem i Latin-Amerikagruppene (LAG), kritiserer Utenriksdepartementets likegyldige holdning.

– De viser liten vilje til å ta et skikkelig standpunkt. Jonas Gahr Støre sier Norge har tatt avstand fra kuppet. Samtidig håper han valget kan ha en stabiliserende effekt på Honduras. Dette er en dårlig holdning. Det hjelper ikke om valget virker stabiliserende når det ikke er korrekt gjennomført. Norge burde tørre å si at valget ikke har legitimitet og hjelpe til med å finne en løsning på konflikten i landet. En mer aktiv diplomatisk rolle kunne bidratt til å påvirke USA, sier Thoresen.

Amnesti til kuppmakerne

Gjennom å sende observatører, har USA anerkjent valget. De har fått med seg Peru, Colombia, Panama og Costa Rica. Mens Spania, Portugal og resten av Latin-Amerika fordømmer valget. Manuel Zelaya har naturligvis også erklært valgprosessen ugyldig. Zelaya befinner seg nå i eksil i Den dominikanske republikk.

En dommer har avvist alle anklager mot seks offiserer som hjalp til med å organisere kuppet i juni. Nasjonalforsamlingen kommer sannsynligvis til å gi kupp-president Roberto Micheletti og de andre kuppmakerne amnesti.

– Budskapet Norge sender er at det er greit at andre land iscenesetter valg, mens politikere drepes og opposisjonen nektes å delta. Og at valg under slike forhold kan være stabiliserende. EU viser samme holdning, sier Thoresen.

Lite samarbeid

– Norge har ikke ambassade i Honduras. Vi har ingen direkte bilateral bistand dit og kun en beskjeden, indirekte bistand gjennom frivilllige organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Caritas. Det finnes knapt norske borgere der. Vi synes derfor ikke det er naturlig at Norge skal opptre i første rekke i å anerkjenne eller underkjenne valgene i Honduras, skriver Ragnhild Imerslund, underdirektør ved kommunikasjonsenheten i Utenriksdepartementet, i en e-post til Ny Tid.

Imerslund skriver at Utenriksdepartementet er opptatt av at Honduras må komme seg videre. Ifølge henne er en langvarig fastlåst situasjon ikke i den honduranske befolkningens interesse.

– Den forsoningsprosessen som nå er nødvendig i Honduras må ikke minst innebære at elitene i landet åpner opp for en utvikling basert på jevnere fordeling, bekjempelse av fattigdom, og bedre velferdsordninger for vanskeligstilte grupper. Som i andre land i regionen, dominerer en liten og ressurssterk elite samfunnsutviklingen. Det er sterke krefter som ikke har likt den politiske retningen president Zelaya har valgt, skriver Imerslund.

På spørsmål om hvordan Norge kan bidra til stabilitet og demokrati i landet svarer hun:

– Honduras er ikke et sentralt samarbeidsland for Norge, men generelt ønsker regjeringen å legge enda større vekt på å fremme mer rettferdig fordeling og utvikling av velferdsordninger i land i Sør som vi samarbeider med. Det er tross alt grunn til å se positivt på utviklingstrekk i regionen i retning av prioriteringene vi vektlegger, skriver Imerslund.

Mål om å bidra

Latin-Amerikagruppene vil fortsette informasjonsarbeidet i Norge. De har kontakt med organisasjoner i Honduras, og følger med hvordan disse forholder seg. Målet er å bidra til demokratisering.

– Situasjonen i Honduras er vanskelig. Fasaden er demokratisk. Motstandsbevegelsen er en uformell sammenslutning. De har ikke lenger en felles fiende, som under Roberto Michelettis kuppregime. De trenger en ideologi. Vi ønsker å delta i diskusjonen som en internasjonal partner, men uten å påvirke, sier styremedlem Alberto Valiente Thoresen.

Nå avventer LAG hva som kommer ut av prosessen i Honduras. Da vil de sette ned en gruppe, analysere situasjonen, og finne ut hvordan de best kan hjelpe. ■

Du vil kanskje også like