Lidenskapen for det reelle

En skattefinansiert stat og massekomfort basert på fossil energi er det 20. århundrets fremste kjennetegn, ifølge Tysklands store essayist Peter Sloterdijk. 

Peter Sloterdijk. Foto: Rainer Lück via Wikimedia Commons
Eivind Tjønneland

Peter Sloterdijk: Was geschah im 20. Jahrhundert?
Suhrkamp Verlag, 2016

Sloterdijks nye essaysamling med den pretensiøse tittelen Hva skjedde i det 20. århundret? leverer gode smaksprøver på hva filosofen har skrevet fra 2005 til i dag. Dermed gir den en vesentlig oppdatering i forhold til Masseforakt (2005), som foreløpig er den eneste boken av Sloterdijk på norsk.

Det sentrale. I tittelessayet forsøker han å besvare problemet om hvordan man i det hele tatt oppsummerer et helt århundre. Det finnes mange utviklingslinjer, og spørsmålet blir hva som var den viktigste begivenheten eller dominerende tendensen. Med Alain Badiou mener han at det fremherskende motiv i det 20. århundre var lidenskapen for det reelle (passion du réel). Det betyr at en fokuserer på å realisere det sanne her og nå. Dette henger sammen med at det hinsidige har implodert. Samtidig har «realismen» økt, vitenskapen og teknikken opptrer med profetisk styrke og forkynner det reelles kommende rike. Det virkelig nye og sentrale ved det 20. århundre er ifølge Sloterdijk at livet blir lettere å leve gjennom den skattefinansierte staten og den massekomforten som er basert på fossil energi. Denne «avlastningen» (Entlastung) av subjektet har man kalt emansipasjon.
Sloterdijk går til felts mot det han aller «kinetisk ekspresjonisme» som fører til en livsstil muliggjort av fossilt brennstoff. Vi fører et liv som om Prometevs hadde stjålet ilden for andre gang. Den kinetiske ekspresjonismen ligger bak vekstprinsippet. Økonomen Theodore Levitt snakket i 1983 om en «globalisering av markedene». Etter dette har ordet spredt seg som en epidemi, det har «globalisert» seg selv. Sloterdijk fører globaliseringen tilbake til det han kaller «atlantiseringen av sjøfarten» etter Columbus. Mellom det 16. og det 19. århundret forlot 50 millioner mennesker Europa for å søke lykken et annet sted. Det moderne beror i sin helhet på en planetarisering av søken etter lykke, fremholder Sloterdijk.
Han spår at det vil skje en omvending av ekspresjonismen i fremtiden, og dette vil føre til en kamp mellom manisk forbruk og depressiv sparsommelighet. Kampen mellom etisk entusiasme og en etter-oss-kommer-syndefloden-dekadanse er ikke vanskelig å forutse. Han tror likevel at en fremtidig klimasosialisme er en illusjon, av den grunn at høyere kulturer forutsetter ikke bare selvopprettholdelse, men også selvforøkelse. Men han ser også et håp i samspillet mellom teknikk og natur, at teknikken etterlikner naturen i stedet for å utplyndre den.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.