REUTERS. LIBYAS LEDER MUAMMAR GADDAFI

Libya-krigens bedrag

Krigen i Libya var ikke et resultat av en etterretningsfadese. Den humanitære retorikken var forberedt uker eller måneder i forveien for å rettferdiggjøre en militær intervensjon.

Ola Tunander
Tunander er professor emeritus fra PRIO.
Email: ola@prio.no
Publisert: 05.04.2018

I februar og mars 2011 hevdet massemediene at Libyas leder Muammar al-Gaddafi drepte sivile, og at et folkemord allerede hadde begynt. Reuters og Al Jazeera meldte at Gaddafis flyvåpen bombet sivile «hvert 20. minutt», og opprørslederne sa at hans afrikanske leiesoldater hadde «uinnskrenket fullmakt til plyndring og drap av sivile». Nyhetsbyråer og politiske ledere i USA, Frankrike og Storbritannia rapporterte om en kommende massakre i Benghazi – «et nytt Rwanda». I dag vet vi at alt dette var løgn, og at USAs etterretningstjenester var klar over at det var løgn. Forsvarsminister Robert Gates gikk endog av fordi han ikke ville være med på Hillary Clintons krig.

Besynderlige allianser. Da de første anti-Gaddafi-demonstrasjonene fant sted i Libya, var allerede vestlige spesialstyrker på plass i Benghazi. En måned etter at USA, Storbritannia og Frankrike startet bombekampanjen, var en tredjedel av Libyas forsvar slått ut. NATOs luftkrig ville imidlertid ikke ha lyktes å ta ut den libyske motstanden uten en bakkekrig drevet av et tusentalls spesialsoldater fra Qatar og andre arabiske land som kjempet sammen med libyske islamister med krigserfaring fra Al Qaida i Irak og Afghanistan. Ifølge den britiske forsvarssjefen gjorde Qatars og Emiratenes deltagelse i krigen den til en suksess.

Ifølge en e-post til Clinton kunne opprør i Libya utløse tilsvarende i Syria – dette kunne åpne for krig mot Iran.

Etter seieren i Tripoli ble det qatarske flagget heist over Gaddafis hovedkvarter i Bab al-Aziziya, og tidligere Al Qaida-leder og forbindelsesoffiser til Qatar Abdel-Hakim Belhaj ble leder av Tripolis militærråd. Umiddelbart etter begynte de selvsamme islamistene å transportere styrker og våpen til Syria, og Belhajs nestkommanderende Mahdi al-Harati ble øverste befal for en opprørsstyrke på 6000 mann i Aleppo.

Slik USA brukte islamistiske arabere som senere ble til Al Qaida i Afghanistan-krigen fra 1979, brukte også Libya-krigens strateger qatarske spesialstyrker og islamistiske grupper tilknyttet Al Qaida – sistnevnte fordi de var de eneste libyere med krigserfaring villige til å kjempe mot Gaddafi-regimet. Som Gaddafis justisminister «åpnet» Mustafa Abdel Jalil libyske fengsler og slapp hundrevis av islamister fri i 2009–-2010. Disse ble Jalils bakkestyrker da han startet opprøret mot Gaddafi. Ifølge amerikanske konfidensielle dokumenter publisert av Wikileaks samarbeidet Jalil med amerikanerne fra 2009. De visste fra begynnelsen av at han var konservativ islamist.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Ny Tid i julegave

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.