Liberalisten Obama?

Innsatsen vi vil se fra Barack Obama som USAs nye president, vil skuffe mange. Aller mest skuffet blir hans venner på venstresiden.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er selvfølgelig gledelig at USA har fått sin første svarte president. Men dette er noe vi alle er fornøyde med, uansett politisk slagside. Det mest interessante er imidlertid hva Obama står for og vil kjempe for i sin fireårsperiode. Etter å ha blitt forført av slagord som «hope» og «change», er det ikke så mange som har tatt seg bryet med å finne ut hvilke saker han vil kjempe for. Det viktigste har vært at han ikke er Bush.

Mange tror vi står overfor en president som vil innføre «big government» á la det vi har i Skandinavia. Obama har på den annen side ikke tatt til orde for en oversjenerøs velferdsstat som kjennetegner oss i Nord-Europa. Tvert imot har han avvist for eksempel Hillary Clintons forslag om å implementere en obligatorisk helseforsikring for alle amerikanere. Videre har Obama sluttet seg til tilhengerne av en rekke velferdsreformer som innebærer krav om jobbinnsats for dem som mottar offentlige ytelser. Obama er også en klar støttespiller for offentlig finansiering av private skoler, og han vil ha en resultatbasert avlønning av lærere.

De såkalte fredsaktivistene som demonstrerte mot Irak-krigen vil nok heller ikke bli fornøyd med den nye presidentens syn på bruk av militærmakt. Dersom amerikanske interesser står på spill, er det lite som tyder på at presidenten vil være mildere i maktbruken enn sine forgjengere. Det bør være nok å minne om at Obama har tatt til orde for en opptrapping av amerikansk tilstedeværelse i Afghanistan. Han vil også styrke marinekorpset med 100.000 personer.

Innenfor skattepolitikken finner jeg mye som er god musikk for oss som er på den norske høyresiden. USA er ikke noe nullskatteland, selv om mange i Norge later til å tro det. Fra 1990 og frem til i dag har gjennomsnittlig føderal skatt ligget på 18,4 prosent av BNP. Tankesmien Tax Policy Center har regnet på Obamas skatteforslag, og kommet frem til at skattetrykket vil ligge på omkring 18,2 prosent. Dette er under Bill Clintons skattenivå. Man må huske at Obama lovet skattelette for 95 prosent av befolkningen. En skal tjene godt over en million norske kroner for å bli rammet av Obamas skatteøkninger. At han vil holde skattenivået lavt, røper nok også at han ikke har de helt store ambisjonene for offentlig sektor.

I kjølvannet av finanskrisen, mangler det ikke på ønsker om å regulere markedene. Blandingsøkonomer setter sin lit til den nye presidentens sosialdemokratiske instinkter. Men Obama sier selv at «I am a pro-growth free-market guy. I love the market». Riktignok har han kommet med en del venstreorientert retorikk om mer statlig styring, blant annet når det gjelder handelspolitikken. Samtidig blir det spennende å se hvor mye som nettopp er, ja, retorikk. Under valgkampen ble det nemlig avslørt at en av Obamas høyt betrodde medarbeidere ringte til Canadas ambassadør i USA og fortalte at skepsisen til frihandel kun var en del av valgkampen.

Verdimessig er han en klar favoritt for oss liberalister. Han støtter retten til fri abort, er tydelig på ytringsfrihet, mot torturbruk i kampen mot terror, og har kritisert den massive overvåkingen amerikanske politikere har innført de siste årene. Oppsummert er Obama dermed langt fra så «ille» som folk på høyresiden tror. Erik Solheim skrev imidlertid at «for Norge betyr Obama-seieren at vi får en administrasjon som tenker veldig likt oss». Hvis ønskene om kutt i skatter, flere privatskoler, opptrapping av militær innsats i Afghanistan og en liten offentlig sektor er representativt for hvordan resten av SV tenker, ser det lyst ut for norsk politikk.

---
DEL