Liberalismens paradoks

Delicate Balance. Regi: Frágil Equilibrio 

Med Uruguays tidligere president som kommentator setter Delicate Balance den økte ulikheten og markedets globale makt i en større sammenheng.

Willemien w. Sanders
Sanders er kritiker, bosatt i Rotterdam.

Delicate Balance.

Frágil Equilibrio 

Kjøper vi ting bare for å veie opp for våre følelsesløse liv og mangel på nære relasjoner? Og hvor mye styrer vi denne kjøpegleden selv? Vi klarer oss ikke alene. Dette vet markedet å spille på. Og få kan stoppe det.

Med sin dokumentarfilmdebut Delicate Balance har regissør Guillermo García López benyttet seg av et «snakkende hode»: José Alberto Mujica var Uruguays president fra 2010 til 2015, og representerte det sosialistiske partiet Frente Amplio («Den brede front»). Han er kjent for sitt eksentriske vesen, sin spartanske livsstil – som han kanskje vente seg til under sitt 14 år lange opphold på isolat etter å ha vært geriljakriger – og sitater som «fattige mennesker er de som bare jobber for å holde på en dyr livsstil og bestandig vil ha mer og mer». Han har nok å utsette på det han mener er en umenneskelig verdenspolitikk.

Tre fortellinger. Mujicas ideer om det moderne samfunn, der økonomiske interesser kommer foran menneskelige verdier og der markedet bestemmer, er filmens tematiske røde tråd. Den binder sammen tre vekslende skildringer fra tre forskjellige verdenskontinenter:

I Madrid skildres en brutal virkelighet når en hær av nådeløse politistyrker kaster alminnelige folk ut på gaten og gjør dem husløse. Dette er folk som har falt i gjeldssjakten skapt av finansmenn som har fulgt samme oppskrift som boliglånhaiene brukte i Statene og som fikk boligmarkedet til å rase sammen i 2008. Flere nordamerikanske banker har også medvirket i denne såkalte businessen. Men mens spanjolene drives ut på gatene, blir bankene kjøpt ut av gjelden.

Samtidig, i Mount Gurugú i Marokko, fester en mann skruer under tøyskosålene, i håp om å klare det store spranget neste gang han og medflyktningene skal prøve å løpe ut i frihet. De er alle unge menn fra afrikanske land, flere med høy utdannelse. De har levd i skogen snaue ti kilometer fra den europeiske grensen i flere måneder. «Det er ingen fred her,» sier en. Så nært, men allikevel så fjernt. Men på andre siden av den spanske enklaven vet de ikke hva som faktisk venter dem.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

1 kommentar

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.