Delicate Balance. Regi: Frágil Equilibrio 

Liberalismens paradoks

Med Uruguays tidligere president som kommentator setter Delicate Balance den økte ulikheten og markedets globale makt i en større sammenheng.

Willemien w. Sanders
Sanders er kritiker, bosatt i Rotterdam.
Email: willemienwsanders@gmail.com
Publisert: 16.02.2017
Delicate Balance.

Frágil Equilibrio  ()

Kjøper vi ting bare for å veie opp for våre følelsesløse liv og mangel på nære relasjoner? Og hvor mye styrer vi denne kjøpegleden selv? Vi klarer oss ikke alene. Dette vet markedet å spille på. Og få kan stoppe det.

Med sin dokumentarfilmdebut Delicate Balance har regissør Guillermo García López benyttet seg av et «snakkende hode»: José Alberto Mujica var Uruguays president fra 2010 til 2015, og representerte det sosialistiske partiet Frente Amplio («Den brede front»). Han er kjent for sitt eksentriske vesen, sin spartanske livsstil – som han kanskje vente seg til under sitt 14 år lange opphold på isolat etter å ha vært geriljakriger – og sitater som «fattige mennesker er de som bare jobber for å holde på en dyr livsstil og bestandig vil ha mer og mer». Han har nok å utsette på det han mener er en umenneskelig verdenspolitikk.

Tre fortellinger. Mujicas ideer om det moderne samfunn, der økonomiske interesser kommer foran menneskelige verdier og der markedet bestemmer, er filmens tematiske røde tråd. Den binder sammen tre vekslende skildringer fra tre forskjellige verdenskontinenter:


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer