Liberalisme på norsk

Regjeringens liberaliseringspolitikk er inspirert av USA, vedtatt av EU og innført av den norske Regjeringen. Og ødelegger økonomien, skriver Hallgeir Langeland.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Liberaliseringa av apotekmarkedet i Norge har vært en katastrofe, uansett hvordan man måler. Det som tidligere var lokalt eide enkeltforetak med felles innkjøp er i dag blitt tre store kjeder med betydelig utenlands eierskap. Effekten har blitt at apotekene i distriktene mister kontorer, kompetansen forsvinner og prisene har økt med ti prosent, melder Dagsavisen (22.12.03).

På andre områder ser vi det samme; økt konkurranse er ikke et nødvendig svar på framtidas løsninger. I oppdrettsnæringa i Norge slåss mange små aktører med hverandre og driver prisene ned med konkurser og ledighet langs hele kysten som resultat. For Regjeringa må det være et paradoks at norsk «beskyttet» helsevesen drives mye mer effektivt enn det private helsevesenet i USA, ifølge WHO.

Amerikanske tilstander

At liberalisme ikke er noen velsignelse for økonomisk utvikling ser vi spesielt godt i USA nå. Den amerikanske økonomien er så treg at man snart får betalt for å låne penger. The Economist skriver at videre vekst i USA forutsetter at låneopptaket fortsetter å vokse «in an alarming pace, storing up big problems for the future. The huge monetary and fiscal stimulus that has so far underpinned demand cannot be repeated» (16. august 2003, side 10). Med andre ord: USA er overlånt, og myndighetene er snart tom for virkemidler.

Denne budsjettbomben kan komme til å eksplodere de nærmeste årene, med store internasjonale effekter. En sterkt svekka dollar vil gi spesielt negative ringvirkninger for Norge – vi risikerer å få halvert oljeinntektene over natta. Oljen selges og kjøpes i dollar. Synker dollaren, synker våre inntekter.

Opec og euro

Det er to initiativ som kan få Norge ut av USA-knipa. Det første tiltaket er å handle olje i euro og ikke dollar. Det er gambling på høyt internasjonalt nivå å knytte oljeinntekter til troverdigheten til et av verdens mest forgjeldede land, slik vi gjør i dag. Jeg vil ta et initiativ for å få dette endret.

I dag er Norge en av verdens største oljeeksportører, samtidig som vi paradoksalt nok er medlem av en USA-ledet klubb med lav oljepris som formål; International Energy Association (IEA). Det andre tiltaket er derfor å melde Norge ut av IEA og søke andre allianser. Gjennom et medlemskap i foreningen for oljeeksporterende land, OPEC (Organisation of the Petroleum Exporting Countries) kan vi jobbe for høyere oljepris og en mer forsvarlig ressursforvaltning globalt. For meg er det viktig at Norge gjennom OPEC har gode muligheter til å bli en netto eksportør av menneskerettigheter. Dessuten ville det kunne presse fram framtidsretta tiltak hos USA – klimabanditt nr 1 – som står for 25 prosent av klimagassutslippa, men som ikke har ratifisert Kyoto-avtalen. Og hva om vi gjennom OPEC arbeida fram en «Tobinskatt» pr solgte oljefat til å finansiere FN-prosjekter? Norge jobber allerede tett med OPEC. De siste oljeministrene – både Marit Arnstad, Olav Akselsen og Einar Steensnæs – har hatt et meget fruktbart og konstruktivt forhold til OPEC. Selv Kåre Willoch har støttet forslaget om et enda tettere samarbeid med OPEC. Dessuten burde Norge bygge allianser og sørge for at Norge samordner sin gasseksport til EU med Russland og Algerie, slik at vi ikke blir spilt ut mot hverandre og lar grunnrenta fra naturressursene bli henta ut av tyske gasselskap og EU-landas petroleumsbeskatning.

Norge bør også bygge sterkere allianser med andre land som ønsker å opprette petroleumsfrie soner og innføre moratorier på leting etter mer olje, slik som for eksempel Costa Rica har gjort, for å styrke vernet av sårbare områder mot de globale oljeselskapene og gjøre det mer attraktivt å anvende nye fornybare energiformer.

European Onion

En annen premissleverandør for liberaliseringsbølga har vært EU, kjennetegnet ved lag på lag med liberaliseringsretorikk, uten noen kjerne av frihet.

Gang på gang har stortingsflertallet hoppet lojalt for EØS. Ervervsloven var et lovverk som tok bort muligheten til å stoppe fiendtlige oppkjøp av bedrifter. Loven ble fjerna med henvisning til ESA omtrent samtidig som verftet Mjellem & Karlsen i Bergen ble kjøpt for å gjøres om til boliger av en spekulant i kortbukser. Gassmarkedsdirektivet ble innført etter beskjed fra ESA, som ga oss forbud mot samla prisforhandling på olje og gass, og kan gi oss et mulig inntektstap for Norge på 10 milliarder kroner i året.

Barnematdirektivet åpnet for tilsetningsstoffer i barnemat på tross av tunge faglige råd om det motsatte, fordi stoffene kan være skadelige for barns helse. Loven om Statsforetak ble endra, slik at viktige statlige infrastrukturselskaper (Statkraft, ENOVA, Statskog, SIVA m.fl) i framtida skal ha løsere bånd til staten og oppføre seg mer som «ekte» aksjeselskap – med høyere lånerente og mulighet for å bli slått konkurs som de mest umiddelbare effektene. Differensiert arbeidsgiveravgift for distriktene er fjerna, med vennlig hilsen ESA.

Derfor er det på tide å melde seg ut av EØS, og bytte den ut med en handelsavtale. Spørsmålet er selvfølgelig hva sjansen er for at Norge får en handelsavtale, på linje med Sveits. En nøktern vurdering tilsier at EU som marked samlet sett er viktigere for Norge enn Norge er som marked for EU. På den andre siden blir gassen og oljen og fisken relativt sett mer og mer verd som importvare for EU ettersom energibruket i Europa øker og europeiske hav tømmes for fisk. Norge har mye av viktige ressurser EU har lite av. Vi stiller ikke med dårlige kort.

Av hensyn til økonomien

I mellomtiden påfører liberaliseringselskere og EU-tilhengere oss hvert år høyere risiko og titalls milliarder i utgifter. Gjennom vår avhengighet til USA gjennom dollarkursen er vi prisgitt Bush’ ansvarlighet. Gjennom EØS betaler vi milliarder for å få solgt olje og fisk som EU uansett ønsker.

Jeg mener vi har et valg. Jeg mener det er på tide å si nei til denne liberaliseringslinja, fordi det ikke er god økonomi, verken i dag eller med tanke på framtida. Det er på tide å handle olje i euro. Det er på tide å melde overgang fra IEA til OPEC. Og det er på tide å melde seg ut av EØS.

Av hensyn til internasjonal solidaritet, framtidas generasjoner – og økonomien.

(halvor tretvoll) C:Documents and SettingsHalvor TretvollLokale innstillingerTemporary Internet FilesContent.IE5CT856BS5

---
DEL

Legg igjen et svar