Axel Honneth: The Idea of Socialism. Polity Books

Lett-sosialisme i en kapitalismetung tid

Det er fortsatt mye gull i sosialismen, mener filosofen Axel Honneth, som likevel ikke nøler med å kassere venstresidens revolusjonsromantikk. 

Kjetil Røed
Email: kjetilroed@gmail.com
Publisert: 11.04.2017
The Idea of Socialism
Forfatter: Axel Honneth
Polity Books,

Sosialisme har fått et ufortjent dårlig rykte, hevder Axel Honneth, som tilhører fjerde generasjon frankfurterfilosofer. I denne lille boken – opprinnelig en foredragsserie – tegner Honneth opp en klartenkt og enkel variant av den sosialistiske tradisjonen. Den vil nok ikke falle i smak hos alle, siden den radikale romantikken er rensket ut, men for dem som er opptatt av sosialismens levedyktighet og relevans, er den påkrevet lesning.

Større ulikhet. Grunnen til sosialismens vanry i dag er mislykkede forsøk på å realisere den gjennom historien, påpeker den tyske filosofen. Dette er neppe synspunkter om vil vekke oppsikt, men det skader jo ikke å vise at selv om praksis (historie) skygger for teori, så betyr ikke dét nødvendigvis at teorien var gal i utgangspunktet. I tillegg anfører han den mye omtale normaliseringen av kapitalismen som en universalløsning, som Francis Fukuyama på herostratisk vis før ham i The End of History and the Last Man. Honneth hevder ikke at det er umulig å tenke seg forbi den liberalkapitalistiske modellen, men viser hvordan den fortsatt er en horisont vi har vansker med å løsrive oss fra.

Honneth fokuserer på sosialismens mangel på kontakt med folkets faktiske ønsker og ideologiens svake forståelse av historiens gang.

Problemet er rett og slett at både den politiske og sosiale virkeligheten er blitt så kompleks at det er vrient å få skikkelig øye på sosiale motsetninger som kan forankre den utopiske tanken i et alternativ: Klasser er mindre klart definerte, og undertrykkelsen er ikke lenger noe som hefter ved stabile sosiale grupperinger. Men ulikhetene er fortsatt her, ja, faktisk er de større i dag enn de har vært på 40 år. Så «hvorfor har ikke sosialistiske visjoner lenger den samme evnen til å overbevise de mistilpassede om at felles anstrengelser faktisk kan forandre ’det uunngåelige’?» spør forfatteren. Det er utvilsomt et godt spørsmål.

Feilslått klassebevissthet. Og Honneth har svarene som skal til i ermet, i hvert fall en god begynnelse. Han tar for seg kapitlene i sosialismens historie i tur og orden og plukker ideologien fra hverandre. Han viser hvor den fungerer og ikke, og nøler ikke med å fokusere på de to største svakheten i den tidlige sosialistiske teorien, nemlig dens mangel på kontakt med faktisk foreliggende ønsker og behov hos befolkningen og dens forståelse av historiens gang. Begge deler er, ganske åpenbart, utdatert tankegods. For det første, sier Honneth, er det vanskelig å etablere en troverdig teori om forandring når basisen i den sosiale virkeligheten i beste fall er mangelfull. At det er en proletarisk bevissthet eller et ønske fra proletariatets side om en revolusjon og et klasseløst samfunn, var ikke noe Saint-Simon, Marx og Proudhon tok seg bryet med å sjekke før de satte seg ned og formulerte sine teser, sier Honneth. «I både tidlige og sene skrifter antar Marx at hans teoris mål deles av et allerede eksisterende kollektivt subjekt i den sosiale virkeligheten – et subjekt som, til tross for alle forskjellene mellom de konkrete medlemmene i gruppen, har en felles interesse av revolusjon.»

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer