En taus Ola Borten Moe reiste til Island og signerte ny avtale 4. januar: Norge skal lete etter olje ved vulkanøya Jan Mayen. - Norge bruker oss i et spill, sier en av islandske mest kjente politikere. Hun reagerer på hemmeligholdet, mens det norske Havforskningsinstituttet støtter oljeplanene. SVs søsterparti på Island åpner for søk og oljeboring med norsk hjelp.
[Publisert 04.01.2013. Oppdatert med intervjuer fra samme dato. Red. anm.]
Jan Mayen. – Jeg har stor respekt for det politiske systemet dere har bygget opp i Norge. Men jeg føler at Norge nå bruker Island som en brikke i et politisk spill. Jeg synes det er beklagelig den måten Norge går frem på. Politisk spill er alltid skadelig i det helhetlige bildet, uansett hvem som står bak. Jeg oppfordrer folk til å være skeptiske til store inngrep i så sårbare områder som det Arktis utgjør.
Det uttaler Birgitta Jónsdóttir, medlem av utenrikskomiteen i det islandske parlamentet, Alltinget. Vi når henne via telefon onsdag kveld. Jónsdóttir sitter i parlamentet for partiet Hreyfingin, «Bevegelsen», og hun er en av Islands meste kjente politikere. Hun reagerer på opplysningene om at Norges oljeminister 3. og 4. januar drar ens ærend til Island i anledning signeringen av en avtale mellom det norske statsselskapet Petoro og islandske myndigheter: Det handler om norsk deltagelse i andre konsesjonsrunde for oljeleting rundt Jan Mayen, på islandsk sokkel.
For første gang i historien skal den norske stat dermed engasjere seg i utenlands oljeleting.
Det er første gang det statseide selskapet Petoro foretar boringer utenfor norsk sokkel. Jónsdóttir opplyser at de i miljøkomiteen på Alltinget ikke har fått vite noe om den norske avtalen. Borten Moe nekter å uttale seg til Ny Tid før avtalen
er signert.
KART: Jan Mayen ligger 600 kilometer fra Island og 1000 kilometer fra Norge, som har gjort hevd på øya siden 1922.
– Statsråden ønsker ikke uttale seg før fredag, sier en ordknapp kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i Olje- og energidepartementet til Ny Tid.
Mangler debatt
Konsekvensene av boringen ved Jan Mayen, øya som Norge formelt eier, er ennå usikre, får Ny Tid opplyst – selv om avtalen nå skal inngås.
– Det har ikke vært noe debatt om oljeboring i havområdet utenfor Jan Mayen i utenrikskomiteen eller miljøkomiteen, og vi har ikke fått noe vesentlig informasjon om omfanget av planene for oljeboring. Men vår miljøminister Svandís Svavarsdóttir har stilt kritiske spørsmål. For et par dager siden var det nyhetsoppslag som handlet om at Norge skulle gjøre oss rike ved å hjelpe oss bygge opp en oljeindustri. For meg er dette en svært gal måte å tenke på, for vi så jo hva som skjedde med Deep Water Horizon-plattformen i 2010, og det er jo åpenbart at når du borer etter olje så langt mot nord, og det inntreffer ulykker, tar det lang tid for oljen å brytes ned på grunn av kulden, uttaler Jónsdóttir.
Hun vil nå ta initiativ til at Alltinget tar opp den omstridte oljeavtalen til debatt:
– Jeg vil be om at det blir holdt et møte i utenrikskomiteen om de negative konsekvensene av oljeboring, sier Jónsdóttir til Ny Tid.
Tolv dager etter avtalesigneringen med Island, 16. januar, går høringsfristen ut i Norge for en utredning om hvilke konsekvenser det vil ha for miljøet hvis oljeboring igangsettes ved Jan Mayen, på norsk sokkel. I løpet av året vil den rødgrønne regjeringen deretter legge fram en stortingsmelding mange forventer vil gå i favør av petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, en fredet vulkanøy.
Planene Oljedepartementet har for Jan Mayen støttes nå av Norsk havforskningsinstitutt, som tidligere har vært sterke kritikere av oljeboring i Lofoten og Vesterålen. «Hvis det er noe sted olje og fisk går som hånd i hanske, er det utenfor Jan Mayen. Dette er ikke et gyteområde som utenfor Lofoten og Vesterålen. Og bare små deler av de store bestandene streifer innom her», uttalte Havforskningsinstituttets forskningsdirektør Ole Misund til Teknisk Ukeblad allerede 7. oktober 2009.
Havforskningsinstituttet vil ikke si noe mer om saken når Ny Tid tar kontakt.
– Vi ønsker ikke å kommentere saken før vi kommer med en offentlig kommentar til letingen den 16. januar, sier Petter Fossum i Havforskningsinstitutt til Ny Tid.
Vil protestere
En avtale mellom Island og Norge fra 1981 gir Norge adgang til 25 prosent andel på islandsk sokkel. Det statlige oljeselskapet Petoros datterselskap, Petoro Iceland AS, er en aktuell kandidat til å bidra til hjelpe Island ta det første steget 
som oljenasjon.
Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom, går ikke god for Havforskningsinstituttets vurdering. Hun er svært skeptisk til at Norge låser seg fast i en avtale med Island før innspillene til en konsekvensutredning om Jan Mayen er vurdert. På sikt mener hun Norges initiativ vil føre til et utvinningskappløp rundt øya hvor flere land blir involvert.
– Det er helt klart at denne avtalen er med på å øke trykket både rundt Jan Mayen, men også oljeindustriens generelle tilstedeværelse i Arktis. Norge er i realiteten det landet som startet kappløpet mot Jan Mayen, da Regjeringen bestemte seg for å konsekvensutrede området, med sikte på åpning. Gjennom det siste året har vi sett gang på gang at oljeindustrien ikke er klar for arktiske forhold. Det er ikke trygt for verken mennesker eller miljø, konkluderer Lundberg.
Ingrid Aas Borge, leder i Changemaker, er skeptisk til avtalen.
– Fører en slik avtale også Norge et skritt nærmere oljeutvinning på norsk Jan Mayen-sokkel?
– Definitivt. Dette viser helt tydelig at staten Norge har et framtidsperspektiv der det utvinnes olje på sokkelen i det svært sårbare området, og at vi vil ha våre oljehungrige tentakler med i alle ledd av utvinningen. For Island er det trist at vi kan bidra til å gjøre dem like oljeavhengige som oss selv. Spesielt når vi vet at verden må klare seg uten fossile energikilder om noen tiår, sier Aas Borge.
Men flere på Island er også positive til oljeutvinning i Arktis med norsk hjelp, for å sikre økonomien. Bergur Sigurðsson er sekretær for Venstrebevelsen De Grønne (Vinstrihreyfingin-grænt framboð) på Alltinget (Alþingi), et søsterparti av SV i Nordic Green Left Alliance. Han påpeker den positive virkningen for islandsk økonomi:
– Det gjenstår å finne mange fakta før man kan trekke konklusjoner om muligheter til oljeutvinning i islandske havområder. Hvis det viser seg å være gunstig å utvinne olje, vil det i det lange løp ha positiv påvirkning på islandsk økonomi, som per i dag har tre fundamenter: fisk, turisme og salg av elektrisitet til aluminiumsindustrien, sier Sigurðsson.
– Hvilket signal gir det at Norge signerer en avtale med Island 12 dager før høringsfristen går ut for utredning av konsekvensene av oljeboring ved Jan Mayen?
– Island og Norge har mange felles intresser, blant annet å verne fiskestammene og økologien i havområdene rundt Jan Mayen. Et samarbeid med Norge innenfor petroleumsaktiviteter ansees som positivt med tanke på all den erfaring man har på norsk side, og da ikke minst med tanke på miljøfaktorene. Med ressursutvinning i arktiske områder blir store økologiske interesser satt på spill, og det er derfor uhyre viktig å være forsiktig under hele prosessen og benytte de beste løsningene for å minimalisere miljørisiko.
– Er dette et spørsmål som har blitt diskutert offentlig på Island i stor utstrekning?
– Spørsmål angående utvinning av olje har vært noe diskutert her på Island, men ikke i en særlig stor utstrekning. Media har fulgt noe med på Jan Mayen-saken, mens miljøvernministern har påpekt miljørisikofaktorer og satt fram spørsmålet «ønsker vi å bli en oljenasjon?». Miljøvernorganisasjoner har påeket at det er et dilemma å lete etter olje når man globalt allerede har funnet mer olje enn det ansees forsvarlig å brenne. International Energy Agency (IEA) har jo sagt at ikke mer enn en tredjedel av de fossile funnene bør utvinnes innen 2050 hvis målet om 2 graders økning i temperaturen skal unngås, gitt at ikke karbonfangst (CCS) brukes i stor grad. En videre debatt forventes på Island, avslutter Sigurðsson. ■
(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 04.01.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)
