Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Less is more

João Vilela Geraldo
João Vilela Geraldo
Geraldo er en portugisisk kulturarbeider og kurator.
BILLEDKUNST / I løpet av en tretti års tid har store museer gått fra å være underfinansierte, søvnige steder til publikums-magneter og økonomisk viktige turistattraksjoner. Vi finner en motvekt i små museer – slike som i dette essayet omtales fra Hellas. Hva du velger å vise frem til andre, betyr mindre enn hvor du velger å gjøre det.

Før var de på listen over ting man kan gjøre en regnværsdag, når alt av palasser, torg og attraksjoner var sett og fotografert. Men så har museene havnet øverst på listen over steder man vil besøke. På et eller annet vis ble det topp prioritet når man besøkte et land, en by eller en region.

Disse støvete rommene, med luft som har stått stille i årevis, og hvor du kunne høre en knappenål falle, har nå horder av besøkende. De har butikker og kafeer, kjente kuratorer og presseteam, og de dukker opp i alle reise- og livsstilsmagasiner og TV-programmer.

Stjerner: arkitekter og kuratorer

Denne forandringen, eller kulturelle revolusjonen, hevder noen, startet i Paris, Madrid, London og Bilbao før den nådde Beijing og Shanghai, deretter solfylte Los Angeles og San Francisco. Fra Louvre til Thyssen, fra Guggenheim til De Young – det beskjedne offentlige eller private galleriet der malerier og tegninger pleide å henge på dårlig opplyste vegger, og hvor statuer så deg rett i øynene, var nå hipt og åpenbart på vei oppover popularitetskurven.

Arkitekter ble berømt for å designe nye store museer, og museer ble kjent for å være designet av en stjernearkitekt. Kuratorene, som i flere tiår hadde holdt seg i bakgrunnen og gjemt seg på grå kontorer med null offentlig tilstedeværelse, sto plutselig side om side med filmstjerner og politikere (og ble selv stjerner).

Etter hvert som kunstmarkedet vokste, og spekulative priser presset kunst til å bli en stor investering, og etter hvert som det å ha en samling ble en ny lekegrind for de rike som slapper av i San José-dalen eller plasker i Rhinen ved Basel, begynte museene å bli større og større, og budsjettene og innsamlingsarrangementene deres ble samtaleemne i det offentlige rom.

Storbritannia og USA

Man kan si at denne tendensen begynte mye tidligere i Storbritannia og USA med ‘gaver’ og donasjoner fra sjenerøse familier som Morgan eller Vanderbilt, Du Pont eller . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Bevaring av villaksen

«Nå er de på vei til å gjøre de samme feilene på Island som man har gjort i Norge. Vi har allerede sett forferdelige...

Hvem tar vare på laksen?

ISLAND:Lakseoppdrett er en ekspanderende industri som fôres opp av flere norske investorer, og Islands biomangfold ligger i potten. På naturskjønne Island står et bittert slag mellom oppdrettsnæringen og lokale aktivister. De åpne merdene er en tikkende bombe for både miljø og dyrevelferd.

Når sannheten blir truende

JULIAN ASSANGE: Aftenposten hadde lært av Julian Assange og sugd det de kunne av hans WikiLeaks-dataunivers, og millioner av hemmeligheter, før de kastet ham raskt under bussen. Assange skapte varslernes perpetuum mobile, WikiLeaks, en sannhetens ubegrensede uendelighetsmaskin der sannhetsvarslere over hele verden fikk mulighet til å nå ut – og løfte på tepper som skjuler maktens løgner, deres krigsforbrytelser, korrupsjon, skattesvik, skjulte bankkonti, formuer og konspirasjoner. Hva nå?

Kunsten å bevege

HUMAN DOKUMENTARFILMFESTIVAL: De norske dokumentarene Ibelin og Ukjent landskap, som begge har bemerket seg sterkt internasjonalt, forteller rørende historier om særegne individer – men gir samtidig berikende perspektiver på vårt sosiale liv. Begge filmene gir hjertevarme skildringer av et menneske som ikke lenger lever, men som har etterlatt sterke avtrykk.

Da muslimer, jøder og kristne levde side om side

ETNISITET: Maimonides anses som en av de viktigste jødiske tenkerne noensinne. I hans tid var relasjonen mellom det muslimske, det arabiske og det jødiske gjensidig berikende. Heller enn å betrakte relasjonen mellom jøder og arabere på en polarisert måte, viser Maimonides’ eksempel at deres fiendskap er overflødig og intellektuelt utmagrende. Konflikten dreier seg ikke om religion, til det har jødedom og islam altfor mange sentrale likheter.

Afropessimisme, afrofuturisme og afropolitanisme

AFRIKA: Disrupsjon åpner for kapitalistenes vedkommende for ny maktutfoldelse og nye inntekter: Mennesker, samfunn og natur blir redusert til råmateriale. Forfatteren Achille Mbembes horisont er alltid den bredest mulige – det kosmiske, jordhistoriske og planetære. Afrika blir, alle opprivende problemer til tross, manet frem som et vibrerende verdenssentrum som fortsatt har krefter i reserve, et myldrende dyreliv og et vell av kulturer.

Hvordan vi sanser andre mennesker og verden

SUBJEKTET: Hartmut Rosa påpeker at vår tids senmoderne mennesker reagerer på informasjonsflommen uten «å utvikle en stabil forståelse av hva som er relevant, av retning og prioritering». Men blir den sprenglærde akademikeren her en ideolog med religionen som våpen mot en stadig mer formålsrasjonell verden der økonomien koloniserer det sosiale?

Respektfuld og kærlig humoristisk

DOKUMENTAR: I sort-hvide velkomponerede billeder følger Øystein Mamen fire mænd i Halden fængsel. Alle indsatte har begået særlig grov kriminalitet. Han viser hvad anerkendelse og næstekærlighed kan gøre ved mennesker.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.