150 år etter Lenins fødsel


ORIENTERING 1. MAI 1970: Verden over blir 100-årsjubileet for Lenins fødsel markert. I dag er Lenin en historisk forgrunnsfigur for opprørske mennesker i verdens fattigste bondeland, skriver Hans Fredrik Dahl i denne artikkelen, der han betoner Lenins rolle som dialektisk revolusjonær, politiker og journalist framfor teoretiker og filosof.

Email: abo@nytid.no
Publisert: 2020-04-22
       

Skrevet av Hans Fredrik Dahl (historiker, 1939-).

Det er blitt sagt – endatil av A.J.P. Taylor – at Europas, og langt på vei verdens, historie i første halvdel av vårt århundre kan skrives som tre store biografier: Churchills, Hitlers og Lenins.

Churchills politiske karriere spenner over hele halvsekelet, fra 1900, da han ble parlamentsmedlem for første gang, til 1955, da han til slutt takket av som statsminister. Hitler satte et distinkt preg på Tyskland i 20-årene, på Europa i 30-årene og verden i 40-årene. Mot disse levnetsløp skiller Lenin seg klart ut. Den tid han fikk til rådighet til å lede revolusjonen og grunne sovjetstaten, varte fra april 1917 til november 1922, da han for annen gang ble rammet av slag. 5 små år av tett historie, og de ble ikke engang forberedt i det samfunnet de skulle forandre, men gjennom 20 års landflyktighet.

Emigrant i nesten sitt hele voksne liv

I 1897, som 27-årig marxist og fersk jurist, ble Lenin forvist til Sibir for revolusjonær virksomhet. Umiddelbart etter tilbakekomsten derfra måtte han dra til utlandet. I 1905 var han tre måneder tilbake i Russland, men ble så forvist igjen, denne gang inntil 1917. Nesten hele sitt voksne liv tilbrakte han som emigrant i vestlige metropoler: London, Genève, Paris, Berlin, München, Zürich. Det var her forberedelsene ble truffet: at det russiske sosialdemokratiske parti ble sprengt i bolsje- og mensjeviker, at Lenin skrev sine mest berømte arbeider, og at han gjennom rapporter analyserte utviklingen hjemme i Russland med tanke på det endelige framstøt.

Den gang som nå var eksilpolitikk dømt til å foregå i en atmosfære av stress, frustrasjon og indre trykk i konspirative smågrupper. Virkeligheten er så fjern under slike forhold, abstraksjonene og intrigene så nærliggende. Dertil var de russiske revolusjonære sosialister forfulgt på livet av tsaristiske agenter og av det «lokale» politiet hvor de enn befant seg.

Abonnement kr 195/kvartal

Mange klarte ikke påkjenningen, falt fra eller begikk selvmord. Ustanselig måtte bolsjevikene skifte navn, adresse, brevkode, oppholdsby og emigrasjonsland. Årene i London, den liberalistiske fristad, var kanskje de letteste for Lenin. «De konspiratoriske forhold er her glimrende», skrev Krupskaja i biografien om sin mann. Likevel var luften i hennes og Lenins soveværelse også her fylt av brentlukt …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?