Bestill sommerutgaven her

Lengre, høyere, raskere

Etter 13 år er Sigrid Undset-dagene nå blitt Norges ledende litteraturmøteplass.

[festival] Norsk litteraturfestival på Lillehammer har med ny festivalsjef Randi Skeie og kunstnerisk rådgiver Stig Sæterbakken forandret profil. «Utroskap» er et mer potent og konkret tema enn fjorårets intetsigende «iscenesettelse», og årets festival har strukket seg både i høyden og bredden for å imøtekomme flere typer formidling og publikum. Det kunne ha blitt en alvorlig polyforstrekkelse, men årets festival ble en gedigen suksess. Selv været var differensiert: Øsende regnvær de tre første dagene, og stekende sol de tre siste. Her var det noe for enhver.

Fag og fest

Festivalen er litteraturbransjens seminar og festuke. Fag og fest konstituerer hverandre i slike sammenhenger, og Litteraturtoget satte i forrige uke sterkt preg på Mjøsbyen.

Lokalbefolkningen er stolt av festivalen, men innlater seg ikke på mye nærkontakt med de urbane festivaldeltagerne. Unntaket er utendørsarrangementene i Søndre Park, hvor man alltids har muligheten til å agere vanlig parktråkker eller umerkelig snike seg vekk hvis man skulle ønske det. Et annet unntak er okkesom fredag og lørdag kveld. Lite annet enn Wehrmacht kan få gudbrandsdøler til å gi slipp på ukas rituelle fyllekule, så det var spenning i lufta forrige helg. Ikke minst på Haakons pub (et lite fjøs med ølservering) som både lokalbefolkning og festivaldeltagere av ukjent grunn insisterer på å fylle til randen så snart tørsten melder seg. Men det var ingen slagsmål mellom by og land, ikke engang knuffing.

En av årets større prosjekter var presentasjonen av Norges litterære kanon. Jeg var ikke alene om å frykte det verste da juryen ble presentert for noen måneder siden, men ble positivt overrasket. Juryen har turt å tenke kvalitet og relevans, uten å kimse for mye til temporære bølger av politisk korrekthet. Enkelte kritikere har påstått at de 25 utvalgte verkene representerte det konservative og forventede. Ingenting kunne være mer feil: Det er snarere den surmulende kritikken som har vært forutsigbar. Den klang meg i hodet som vardøger med en gang overheaden var ferdig rullet ut. Og: festivalen lar ikke sin kanon forbli en forsommers synsing: Sitater fra de 25 verkene skal nå opp på husvegger og plasser rundtomkringsens i Lillehammer. Til irritasjon og glede formodentlig.

Müller og Finkelstein

Årtes hovedforedrag (nytt av året) var ved den rumenske forfatterinnen Herta Müller, som vokste opp i Romania. Tydelig inspirert av språksituasjonen i et diktatur, berettet hun om det paradoksale i at når man skal berette noe, eller sette noe på spissen, velger man alltid en metafor som ikke bare truer, men faktisk endrer det opprinnelige innholdet.

Dette kan være et bilde på hvordan litteratur skapes og får sitt eget liv, og samtidig hvordan et tankepoliti kan gjøre naturlige fenomener til skadelige agenter ved at befolkningen stadig er truet og overvåket. Slik at snø som ellers er ganske poetisk, kan virke som overvåkningspolitiets fremste agent: Herta Müllers mor gjemte seg i en jordhytte for å unngå å bli deportert til tvangsarbeid. Det gikk fint helt til snøen kom og avslørte fotsporene etter hennes hjelpere som leverte mat. Herta Müllers sammensmeltning av poetikk på den ene siden og livserindringer fra et diktatur på den andre, kunne ha forsvart hele festivalen alene.

En annen høydare var den lenge annonserte Norman Finkelstein. Han holdt et tilgjengelig foredrag med hovedpunkter fra sin nye bok Til Israels forsvar?, men størst forventning var det til debatten med Odd-Bjørn Fure fra Holocaust-senteret. (omtalt på side 26). I debatten deltok også psykologen Lynne Segal, som oppfordret til mindre fokus på andre verdenskrigs overgripere og ofre, og heller på hva alle vi andre gjorde; vi som ikke umiddelbart var i krig.

Storbritannia og Australia strammet inn immigrasjonslovene i takt med trakasseringen av jøder i Tyskland, og norsk politi sendte dit de jøder de fant. Hva med i dag? Situasjonen er snudd på hodet, men er likevel den samme: Verdens nasjoner tør ikke å kritisere Israel av frykt for å bli kalt antisemitter. Men det er, som kjent, aldri for sent å snu.

Lillehammer bys malerisamling åpnet sin mest kostbare utstilling noensinne med en ekstensiv presentasjon av Anders Zorn. Han malte for omtrent hundre år siden, mest fra middel- og overklassen, men også noe fra arbeiderklassen. Det storslagne med Zorns bilder er hvordan de i likhet med klassisk portrettkunst forener hvordan modellene ønsket å se seg selv idealisert, med et avslørende blikk for det særegne, tidstypiske og i enkelte tilfeller skremmende. Innen litteraturen gjør Balzac det samme. Utstillingen varer helt til høsten.

Kunst og musikk

En annen kunstutstilling var basert på Lars Fiskes og Steffen Kvernelands tegneserier. Deres selvbiografiske fyllekuler i fotsporene til Olaf Gulbransson, Edvard Munch og Kurt Schwitters er hysterisk morsom kunst av «høgste klasse». Utstillingen på Galleri Dreyer varer til 11. juni.

Samme sted så jeg, i ulikhet med mange andre, teatermonologen Fången på fyret, om hva som skjedde med varsleren som avslørte den egentlige grunnen til at en sovjetisk «ubåt» strandet i den svenske skjærgården for noen år tilbake. Den lokale Liv Hege Nylund sto for regien, som holdt publikum fast mellom seg selv og Det klassisk teatralske. Leif Stålhammar var skuespilleren som både var én av oss, og en tragisk forteller som la fram sin uunngåelige historie.

Blant de musikalske innslagene var Kjartan Fløgstad med band mest for en 1970-talls viseklubb å regne, mens hardingfeletrioen Valkyrien Allstars fikk mange nye fans med sin oppfinnsomme gulasj av gammelt og nytt. De kan vinne Melodi Grand Prix for Norge – hvis de vil da. Og sist, men ikke minst: Nyskapningen G.U.T., med sjangerbetegnelsen «tysk darkcore». Bak dette relativt nye «bandet» står den stadig mer aktuelle Cornelius Jakhelln, den nyslåtte, norske vinneren av Cappelens nordiske romankonkurranse. Black metal, intimkabaret, Jakhelln i slåbrok og sangerinnen Tori Vrånes som en miks av Madonna og Diamanda Galás. Det blir fest av slikt.

Avatar photo
Kjetil Korslund
Idéhistoriker og kritiker.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Ikoniske malerier og fotografier

Forbilleder: I offentlighedens Latinamerika blir uafhængighedsheltene Bolívar og San Martin eller Che Guevara og Evita, gjennom malerier og fotografier enten forgudet eller satanisert. Denne bogen ser nærmere på hvorfor.

Permanent undtagelsestilstand

ESSAY: Strømmen går, valutakurser fluktuerer, brødpriser eksploderer, brændstof forsvinder. Det er også stadige spor efter eksplosjonen. Alligevel formår Beiruts hårdtprøvede borgere gang på gang at finde fodfæste i kaos. Og kaosset er medvirkende til Beirut aldrig bliver en pusse-nusse-by.

Muslimske eliter, maktutøvelse og terror

AFRIKA: Hva kan en bok si om Boko Haram eller den porøse grensen mellom dagens Kamerun og dagens Tsjad? Eller om det førkoloniale kongedømmet Kanem-Bornu?

Grænserne for vores levemåde

FREMTID: Miljøkatastrofer, global opvarmning, civilisationskrise og planetær apokalypse har givet anledning til forestillinger om jordens undergang og tidens afslutning. Gennem en radikal antropologi gjør et par forfattere et forsøg på at genrejse vores tro på verden.

Agamben: Et brennende hus

FILOSOFI: Italienske Giorgio Agamben beskriver og tenker andre forløp for vår tenkning enn dagens mer teknologisk nihilistiske viljedrevne produksjonsparadigme. To bøker søker inn i andre muligheter enn den 'brannen' han mener vi befinner oss i. I dette essayet forsøker Astrid Nordang å bringe frem noe av dette kompliserte materialet.

Et godt liv uten stadig mer av alt

GRØNN VEKST: NY TID har her valgt å trykke et utdrag av boken Grønt manifest av vår faste kritiker. «Livskvalitet framfor veksttvang»: Tre små, men kraftfulle ord, som gir en nøkkel til endret retning på samfunnsutviklingen, der vår evige streben etter 'mest mulig' heller justeres til verdsettelse av 'tilstrekkelig'.

Endetidstanker

FILOSOFI: Mens postmodernismen innebar en eksplosjon, innebærer dagens posthume tilstand ifølge Marina Garcés en avvikling av alle muligheter – en implodering. Ja, er de håp vi i dag klamrer oss til, bare markedstilpassede behov for håp?

Camille, Hannah, Lisa, Pauline og Flora

KVINNER: Kunst som er utført av menn, vies rett og slett mer oppmerksomhet: i samlinger, i utstillingsprogrammer, i kunstlitteraturen, i kunstmarkedet. Men hva med den store mengden kvinnelige kunstnere gjennom de siste 500 årene?

De lærenemme autokratene

AUTORITÆRT: Hva skjedde etter frihetsidealenes høydepunkt, jernteppets fall og Bill Clintons sammensmelting av liberal politikk med markedskrefter? I dag synes kinesernes beherskelse av opprinnelig vestlig teknologi og overvåkning grenseløs.

Kinadrømmen: «Vår tid er inne.»

USA/KINA: Er den nåværende systemiske kløften mellom USA og Kina uoverstigelig? Ifølge USAs utenriksminister Anthony Blinken: «Vårt forhold til Kina vil være konkurrerende når det skal, samarbeidende når det kan, og fiendtlig når det må.» På den annen side ledes nå Kina av en mann som ifølge bokforfatter Kevin Rudd har betraktelige intellektuelle ressurser – under hans ledelse har Kina vokst til en supermakt.

Nye trusselbilder, krig i Europa – og framtidas forsvar

All etterpåklokskap til tross – den russiske invasjonen kom bardus på de aller fleste av oss. Fredspolitisk var vi også dårlig forberedt på det...

Å læra av historia

Krig: Kva gjer me den dagen krigen er avslutta og Russland er tvinga attende bak dei grensene som gjaldt før Putin i 2014 fyrste gongen gjekk laus på Ukraina?
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte