Lengre, høyere, raskere

Etter 13 år er Sigrid Undset-dagene nå blitt Norges ledende litteraturmøteplass.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[festival] Norsk litteraturfestival på Lillehammer har med ny festivalsjef Randi Skeie og kunstnerisk rådgiver Stig Sæterbakken forandret profil. «Utroskap» er et mer potent og konkret tema enn fjorårets intetsigende «iscenesettelse», og årets festival har strukket seg både i høyden og bredden for å imøtekomme flere typer formidling og publikum. Det kunne ha blitt en alvorlig polyforstrekkelse, men årets festival ble en gedigen suksess. Selv været var differensiert: Øsende regnvær de tre første dagene, og stekende sol de tre siste. Her var det noe for enhver.

Fag og fest

Festivalen er litteraturbransjens seminar og festuke. Fag og fest konstituerer hverandre i slike sammenhenger, og Litteraturtoget satte i forrige uke sterkt preg på Mjøsbyen.

Lokalbefolkningen er stolt av festivalen, men innlater seg ikke på mye nærkontakt med de urbane festivaldeltagerne. Unntaket er utendørsarrangementene i Søndre Park, hvor man alltids har muligheten til å agere vanlig parktråkker eller umerkelig snike seg vekk hvis man skulle ønske det. Et annet unntak er okkesom fredag og lørdag kveld. Lite annet enn Wehrmacht kan få gudbrandsdøler til å gi slipp på ukas rituelle fyllekule, så det var spenning i lufta forrige helg. Ikke minst på Haakons pub (et lite fjøs med ølservering) som både lokalbefolkning og festivaldeltagere av ukjent grunn insisterer på å fylle til randen så snart tørsten melder seg. Men det var ingen slagsmål mellom by og land, ikke engang knuffing.

En av årets større prosjekter var presentasjonen av Norges litterære kanon. Jeg var ikke alene om å frykte det verste da juryen ble presentert for noen måneder siden, men ble positivt overrasket. Juryen har turt å tenke kvalitet og relevans, uten å kimse for mye til temporære bølger av politisk korrekthet. Enkelte kritikere har påstått at de 25 utvalgte verkene representerte det konservative og forventede. Ingenting kunne være mer feil: Det er snarere den surmulende kritikken som har vært forutsigbar. Den klang meg i hodet som vardøger med en gang overheaden var ferdig rullet ut. Og: festivalen lar ikke sin kanon forbli en forsommers synsing: Sitater fra de 25 verkene skal nå opp på husvegger og plasser rundtomkringsens i Lillehammer. Til irritasjon og glede formodentlig.

Müller og Finkelstein

Årtes hovedforedrag (nytt av året) var ved den rumenske forfatterinnen Herta Müller, som vokste opp i Romania. Tydelig inspirert av språksituasjonen i et diktatur, berettet hun om det paradoksale i at når man skal berette noe, eller sette noe på spissen, velger man alltid en metafor som ikke bare truer, men faktisk endrer det opprinnelige innholdet.

Dette kan være et bilde på hvordan litteratur skapes og får sitt eget liv, og samtidig hvordan et tankepoliti kan gjøre naturlige fenomener til skadelige agenter ved at befolkningen stadig er truet og overvåket. Slik at snø som ellers er ganske poetisk, kan virke som overvåkningspolitiets fremste agent: Herta Müllers mor gjemte seg i en jordhytte for å unngå å bli deportert til tvangsarbeid. Det gikk fint helt til snøen kom og avslørte fotsporene etter hennes hjelpere som leverte mat. Herta Müllers sammensmeltning av poetikk på den ene siden og livserindringer fra et diktatur på den andre, kunne ha forsvart hele festivalen alene.

En annen høydare var den lenge annonserte Norman Finkelstein. Han holdt et tilgjengelig foredrag med hovedpunkter fra sin nye bok Til Israels forsvar?, men størst forventning var det til debatten med Odd-Bjørn Fure fra Holocaust-senteret. (omtalt på side 26). I debatten deltok også psykologen Lynne Segal, som oppfordret til mindre fokus på andre verdenskrigs overgripere og ofre, og heller på hva alle vi andre gjorde; vi som ikke umiddelbart var i krig.

Storbritannia og Australia strammet inn immigrasjonslovene i takt med trakasseringen av jøder i Tyskland, og norsk politi sendte dit de jøder de fant. Hva med i dag? Situasjonen er snudd på hodet, men er likevel den samme: Verdens nasjoner tør ikke å kritisere Israel av frykt for å bli kalt antisemitter. Men det er, som kjent, aldri for sent å snu.

Lillehammer bys malerisamling åpnet sin mest kostbare utstilling noensinne med en ekstensiv presentasjon av Anders Zorn. Han malte for omtrent hundre år siden, mest fra middel- og overklassen, men også noe fra arbeiderklassen. Det storslagne med Zorns bilder er hvordan de i likhet med klassisk portrettkunst forener hvordan modellene ønsket å se seg selv idealisert, med et avslørende blikk for det særegne, tidstypiske og i enkelte tilfeller skremmende. Innen litteraturen gjør Balzac det samme. Utstillingen varer helt til høsten.

Kunst og musikk

En annen kunstutstilling var basert på Lars Fiskes og Steffen Kvernelands tegneserier. Deres selvbiografiske fyllekuler i fotsporene til Olaf Gulbransson, Edvard Munch og Kurt Schwitters er hysterisk morsom kunst av «høgste klasse». Utstillingen på Galleri Dreyer varer til 11. juni.

Samme sted så jeg, i ulikhet med mange andre, teatermonologen Fången på fyret, om hva som skjedde med varsleren som avslørte den egentlige grunnen til at en sovjetisk «ubåt» strandet i den svenske skjærgården for noen år tilbake. Den lokale Liv Hege Nylund sto for regien, som holdt publikum fast mellom seg selv og Det klassisk teatralske. Leif Stålhammar var skuespilleren som både var én av oss, og en tragisk forteller som la fram sin uunngåelige historie.

Blant de musikalske innslagene var Kjartan Fløgstad med band mest for en 1970-talls viseklubb å regne, mens hardingfeletrioen Valkyrien Allstars fikk mange nye fans med sin oppfinnsomme gulasj av gammelt og nytt. De kan vinne Melodi Grand Prix for Norge – hvis de vil da. Og sist, men ikke minst: Nyskapningen G.U.T., med sjangerbetegnelsen «tysk darkcore». Bak dette relativt nye «bandet» står den stadig mer aktuelle Cornelius Jakhelln, den nyslåtte, norske vinneren av Cappelens nordiske romankonkurranse. Black metal, intimkabaret, Jakhelln i slåbrok og sangerinnen Tori Vrånes som en miks av Madonna og Diamanda Galás. Det blir fest av slikt.

---
DEL

Legg igjen et svar