Legg om debatten!

Human Rights Service har lagt fram tall som viser at annen generasjons innvandrere henter ektefeller i hjemlandet i langt større grad enn første generasjons innvandrere. Der 64 prosent av mennene og 50 prosent av kvinnene fra første generasjon hentet ektefelle fra hjemlandet, er tallet for annen generasjon hele 75 prosent, viser tall fra HRS. Det […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Human Rights Service har lagt fram tall som viser at annen generasjons innvandrere henter ektefeller i hjemlandet i langt større grad enn første generasjons innvandrere. Der 64 prosent av mennene og 50 prosent av kvinnene fra første generasjon hentet ektefelle fra hjemlandet, er tallet for annen generasjon hele 75 prosent, viser tall fra HRS.

Det betyr, ifølge samme organisasjon, at utviklingen i ekteskapsmønsteret går i helt feil retning. Kombinert med det faktum at 80.000 barn og unge fra land med arrangerte ekteskap er registrert i Norge, står vi idag foran «en dramatisk økning av henteekteskap, og herav mange tvangsekteskap,» skriver HRS i sin siste rapport.

Det er mye å si til disse påstandene fra en gruppe som prøver å posisjonere seg som uunnværlig premissleverandør i innvandringsdebatten. Én ting er at SSB og andre mener de har funnet vesentlige tolkningsfeil og mangler i rapporten. Pr.dags dato er det ingen som vet hvordan ekteskapsmønsteret blant annen generasjons innvandrere vil utvikle seg, rett og slett fordi så få av dem har giftet seg ennå. Tallmaterialet er med andre ord for spedt.

I dagens avis påpeker dessuten Athat Akram, redaktør i magasinet Ung Muslim, at HRS blander begreper som opprinnelsesland og utland, at de siterer for høye tall i en dansk rapport om henteekteskap, og at statistikken ikke inkluderer samboerskap. I en egen rapport skriver Akram at HRS-rapporten inneholder «flere selvmotsigelser og feil av varierende alvorlighetsgrad, som enten tyder på forvrenging av virkeligheten, overdrivelser, udugelighet, inkompetanse, bevisst eller ubevisst underslag av fakta eller en kombinasjon av alt dette.»

SSB selv anklager Human Rights Service for å feiltolke statistisk materiale i den framlagte rapporten.

Denne kritikken er ikke bare viktig. Den er helt nødvendig for å kontre hele premisset for den debatten HRS legger opp til; nemlig at henteekteskap i seg selv er noe som bør bekjempes.

For å få fram sitt budskap, lager HRS en mor-nille-argumentasjon: henteekteskap handler stort sett om arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Siden arrangerte ekteskap i bunn og grunn er det samme som tvangsekteskap, vil alle henteekteskap være tvangsekteskap. I sin rapport avviser HRS spesifikt at tre av fire innvandrere i annen generasjon frivillig vil hente sin ektefelle i foreldrenes hjemland. Dermed blir den underliggende konklusjonen at 75 prosent av ekteskapene blant annen generasjons innvandrere vil innholde et element av tvang.

Og det er her statistikken går over til å bli ideologisk forføring.

Så langt er det ingen som vet hvor mange av annen generasjonsinnvandrerne som vil hente ektefeller i hjemlandet. På et større plan er økningen i antall familiegjenforeninger et resultat av at andre former for migrasjon har blitt umulig i Vest-Europa, og vil kunne reduseres med en bredere asyl- og innvandringsrett.

Og henteekteskap er ikke uønsket i seg selv, men bare dersom ekteskapet gjennomføres under tvang.

For å motvirke det siste, må en minimalistisk stat gå inn med fornuftig lovgivning og gode mekanismer for rapportering. Den debatten kan og bør vi klare uten HRS.

---
DEL

Legg igjen et svar