– Legg ned forsvarsdepartementet

En ny norsk regjering bør satse mer på fred og mekling, og gå bort fra dagens krigstenkning. Legg ned Forsvarsdepartementet, sier Ivar Johansen, aktiv SV-politiker og med i organisasjonen Nei til nye Nato.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Ledelsen i SV har nå gått ut og sagt at partiet ikke vil stille noe krav om at en regjering med utgangspunkt i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV skal ha utmeldelse av NATO som mål. Er dette et greit utspill for Nei til nye Nato?

– . Hvis SVs kritiske holdning til NATOs krigspolitikk skulle begrenses til et utmeldingsforslag i Stortinget hvert 4. år (som forslaget om republikk), ville det blitt rimelig slapt. Det viktigste er hvordan en forholder seg i den praktiske politikken.

Målet er at vi som nasjon skal bruke våre ressurser på fredsskaping, istedenfor på å bygge opp et aggressivt forsvar som kan delta i kriger rundt om i verden. I den sammenhengen. kan SV i regjeringsposisjon gjøre en viktig jobb.

– Både Sp og Ap har sterke krefter i partiene som mener at vi bør ha et sterkt forsvar og være med i NATO. Hvordan skal SV få igjennom sine mål i en slik regjering?

– Dette er en utfordring for de av oss som ønsker en annen kurs enn den Bondevik-regjeringen har valgt, Vi er selvfølgelig klar over at det finnes sterke grupper i både Ap og Sp som vil ha Norge som en agressiv militærmakt, men begge partiene har også betydelige grupper som ønsker å jobbe i retning av det SV ønsker. Det er profilerte folk fra alle tre partiene i organisasjoner som Nei til nye NATO og Nei til atomvåpen. Vi har også sett at blant annet Oslo Ap profilert seg i en mer kritisk retning. Gjennom gode allianser må dette være mulig.

– Nato er ikke lengre den eneste militæralliansen, hvor vil kampen for Nei til nye Nato ligge fremover?

– Det har skjedd og skjer en del i NATO nå. Forholdet mellom USA og Europa har blitt mer konfliktfylt. Dette har resultert i at NATOs rolle har blitt mindre. Noen hevder at NATO vil dø av seg selv, samtidig som EU bygger opp sine egne styrker. Vår rolle blir derfor å presse på for at Norge ikke blir med i allianser som forbindes med aggressive krigernasjoner. Vi ønsker at Norge skal bli en nasjon som forbindes med fredsmekling og konfliktløsning.

En veldig viktig del av dette er at Norge skal ha en lang mer tydelig politikk for å delta i noen militæraksjon «out-of-area». Dette skal kun skje under FN-flagg.

– Kan dette ikke skje i regi av NATO?

– FN kan ikke leve med at deres utøvende organ heter NATO. NATO har ingen troverdighet som fredsskaper i store deler av verden

ettersom NATO, med rette, blir sett på som et redskap for USAs interesser NATO-ledede aksjoner kan også være uheldige fordi vi da risikerer at vi skal delta i en aksjon i et land der et av de ledende NATO-landene tidligere har vært kolonimakt.

– Hvordan skal vi få det til?

– For å få det til, så må vi først og fremst sørge for å få en med hovedmålsetting å forhindre krig, framfor å perfeksjonere oss i å føre en strid på en høyteknologisk slagmark. Derfor må en kommende norsk regjering sette på dagsorden en endring av Nato’s strategier. Og jeg tror at vi nå har en historisk mulighet til å få satt i gang dette arbeidet. Vi har i dag regjeringer i Europa som er villige til å si nei til krav fra USA. Et godt eksempel er Spania og deres nye regjering. Her vil en ny norsk kurs kunne hente støtte fra Spania. Vi må få en regjering som ikke ukritisk er en etterplaprer av det som sies i Det Hvite Hus i Washington.

Norge er i dag ikke bare en nasjon som gjør det USA ber oss om, men vi er også en aktiv våpeneksportør, samtidig som vi bruker våre oljepenger til å finansiere våpenprodusenter rundt om i verden. På den måten deltar vi indirekte i de krigene som føres i dag. Dette må vi få slutt på.

– Du har kritisert at Norge brukes som «lyttepost», men er ikke det en del av å være med i en militærallianse?

– Vi har i alt for mange år latt andre nasjoner som USA bruke norsk territorium til å samle inn informasjon Et eksempel er at norsk territorium ble brukt til å skaffe britene informasjon i forbindelse med konfliktene med Argentina og Falklandskrigen tidlig på åttitallet, og Golfkrigen i 1991.USA har i mange år hatt tilgang på å hente inn informasjon gjennom lytteposter som er i Norge, uten at norske myndigheter har kontroll med hvilken informasjon som går videre og hva den brukes til.

Som allierte kan jeg godt forstå interesse for utveksling av informasjon, men det er helt uforståelig at Norge tillater at det hentes inn informasjon som norske myndigheter ikke vet hva er for noe, før det sendes videre til USA. Her er særlig anleggene i Fauske, Vardø og Vardø viktige. Den nederlandske etteretningseksperten Cees Wiebes hevder at Fauske II forsynte USA med informasjon under den siste Irak-krigen.

– Hva bør Norge gjøre da?

– Vi må bygge ned troen på militære kriger for å løse konflikter, og i stedet jobbe tydeligere for fred og fredsskapende arbeid. Vi bør satse på konfliktmegling og være med på å bygge opp svilsamfunn, fremfor å bygge bombefly og krigsmaskiner som knuser samfunn.

Slik jeg ser det er målet helt klart at vi må satse på sivil intervensjon i stedet for det dagens regjering tror på som er militær intervensjon.

– Hva har 11. september lært oss?

– Den viktigste lærdommen er at bomber og krig ikke er løsningen hvis målet er å bli kvitt terrorismen. Det er helt andre virkemidler som skal til hvis vi skal slippe unna slike angrep i fremtiden. Det må satset forebyggende på miljø og vi må gjøre noe drastisk med fattigdommen i verden. Både Norge, USA og de andre NATO-landene burde ha lært av feilvurderingene i Kosovo. Landet ble bombet sønder og sammen, uten at målet ble nådd som skulle vært et fredelig Kosovo. Situasjonen er den samme som før NATO angrep Kosovo med bomber – de etniske motsetningene er der fremdeles og konfliktene er ikke løst.

Vårt må være med til å bygge opp lokalsamfunn og ikke bygge ned.

Men jeg er ikke så veldig optimistisk på innlæringsevnen. Det vi har sett i både Afghanistan og Irak tyder på at Norge, USA, Storbritannia og de andre deltakerne i disse krigene ikke har tatt med seg noe av lærdommen fra Kosovo.

– Hvilken rolle ser du for deg at SV skal ha i en regjering med Ap og Sp?

– En viktig jobb blir å få snudd fokus fra den gjeldende militære krigstenkingen, og over til mer fredsbygging. SV må også stille krav til en ny regjering at den vil jobbe for at NATO endrer sin strategitenkning særlig når det gjelder «out of area»strategien og atomstrategien om å bruke atomvåpen først i en krig.

Dessuten er det viktig at det settes et søkelys på hvordan pengene som forsvaret i dag får blir brukt. Forsvarsbudsjettet er på 30 milliarder kroner. Dette er mange penger, og de kunne vært brukt til å skape fred i stedet for å utvikle nye krigsstrategier.

– Hva vil du foreslå at en ny regjering gjør konkret?

– Det er et paradoks at vi i dag har sterke krefter i utenriksdepartementet som jobber med å skape fred eller å legge grunnlaget for fred i flere konflikter andre steder i verden. Samtidig har vi et forsvarsdepartement som er opptatt av å delta i de krigene som dukker opp.

Jeg mener at vi bør omdøpe Forsvarsdepartementet til et Fredsdepartement. Jeg ser for meg at vi kan ta de som jobber i UD med fredsmekling og plassere dem i det nye Fredsdepartementet sammen med en del av de som i dag jobber i forsvarsdepartementet.

Jeg er klar over at dette ikke vil bli gjennomført fra dag en der SV er med i en regjering, men dette er et langsiktig tema som det bør begynne å jobbes med.

– Hvordan får vi en forsvarspolitikk som opinionen støtter?

– Den beste forsvarsevne for et land er en våken og bevisst befolkning.Med åpenhet sikrer vi at myndighetene får økt troverdighet. Med en mer åpen politikk vil folket være mer med i diskusjonene, og ha mulighet til å si i fra når de er misfornøyde.

I dag opplever vi at regjeringen hemmeligholder opplysninger som ofte viser seg å være informasjon som ikke trenger å være hemmelig. Jeg har selv erfaring med myndighetenes hemmelighold, og den erfaringen jeg har gjort meg, er at det er svært lite av det som myndighetene hemmeligholder trenger å være hemmelig.

Det er krefter i blant annet forsvarsdepartementet som ikke er helt redelige. De hevder at noe må holdes hemmelig av militærstrategiske årsaker. Dette viser seg ofte å være en vikarierende grunn, fordi den virkelige årsaken ofte er politisk.

---
DEL

Legg igjen et svar