Leger som bødler

I USA krangler legene om den hippokratiske eden.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Bør amerikanske leger assistere ved henrettelser i statlige fengsler? Spørsmålet står på ny i sentrum etter at høyesterett nylig kom med en kjennelse som lot til å forutsette legers deltakelse i selve dødsprosessen.

Den aktuelle saken omhandlet den dødsdømte David Nelson, som har gått til sak mot staten Alabama. Han vil ha retten med på at henrettelser ved hjelp av gift-sprøyte ikke er mindre grusomt og umenneskelig enn henrettelser i den elektriske stol. Nelson har ødelagte årer på grunn av mangeårig rusmisbruk, og den eneste måten å ta livet av ham er å lage dype snitt i armen eller beinet slik at giften kan pumpes inn der.

Høyesterett i USA behandlet denne saken den 24. mai. Kjennelsen gikk ut på at Nelson har rett til å utfordre Alabama i dette spørsmålet. Men det var ikke denne delen av den skriftlige kjennelsen som opprørte amerikanske leger, men derimot en ganske så tilfeldig setning fra dommer Sandra Day O’Connor. For grunnen til at Nelson hadde rett til å fremme saken, var at «man ikke engang kan være sikre på at det vil være en lege tilstede ved henrettelsen» (av David Nelson; red.anm.)

Dermed lot det til at høyesterett hadde uttalt at en leges tilstedeværelse er en viktig forutsetning for å gjøre selve henrettelsen så smertefri som mulig.

Fra stol til gift

Debatten er ikke ny. I takt med at stadig flere stater skroter den elektriske stol til fordel for gift-injeksjoner, blir leger i økende grad trukket med i selve avlivingen av de dødsdømte. Hvilke leger som deltar, og hva de faktisk gjør, er som regel hemmeligstemplet. Men i 2002 kom det fram at én av disse legene, dr. Sanjeeva Rao, hadde hjulpet staten Georgia med å henrette fanger i over to år. Fra å være en ordinær tilsynslege ved Jackson statsfengsel gjennom mange år, hadde Rao fått en ekstraoppgave da Georgia i 2000 gikk over til giftsprøyter: fra å måle blodtrykk og kurere sykdommer, skulle Rao heretter hjelpe til med å henrette «pasientene» også.

Raos toårige praksis som profesjonell avliver kom fram under en rettssak mot staten Georgia i 2002; mer eller mindre over samme lest som den i Alabama. Der kom det fram at Rao ikke selv håndterer gifttilførselen, men at han mer overser hele prosessen fram til dødsøyeblikket.

Men han innrømmet også at han innimellom «hjelper til» med henrettelsen. Blant annet hadde han en gang lagt inn en slange i nakken fordi ingen årer var gode nok andre steder. Dessuten var det alltid hans oppgave å si ifra dersom hjertet ikke hadde sluttet å slå. I så fall ble det åpnet for mer gift til den døende.

Opplysningene førte til en storm av kritikk fra mange hold. I de etiske reglene til en av USAs legeorganisasjoner, The American Medical Association, står det nemlig at leger, som representanter for en profesjon satt til å redde liv, ikke bør delta i offentlig autoriserte henrettelser. Det er en bør-ikke-regel, men andre ting er forbudt. Man skal for eksempel ikke gi råd om hva slags, og hvor mye, gift som skal brukes. Ei heller skal man finne årer og sette intravenøse slanger, og det er ikke opp til legen å erklare fangen ikke død slik at giftmengden kan økes.

En undersøkelse i 2001 fant at 40 prosent av amerikanske leger er villig til å gjøre én eller flere av disse tingene. Årsaken er enkel; de mener at henrettelser blir mer humane dersom det er en lege tilstede. Det går derfor an, hevder tilhengerne av denne praksisen, å være med på henrettelser selv om man er imot dødsstraff på generelt grunnlag.

Kritikerne, derimot, har fått nok. De vil at leger som deltar i henrettelser skal få lisensene sine inndratt av de såkalte «state medical boards.»

Vil føre sak

Det paradoksale er at stater som krever eller tillater legers tilstedeværelse ved henrettelser alle har et «state medical board» som fører disiplinærsaker mot leger som bryter den hippokratiske eden; med andre ord oppfører seg uetisk. Men det har aldri skjedd at leger har møtt reaksjoner for å ha deltatt i statlige henrettelser.

«State medical boards» er nettopp statlige institusjoner som skal overse den etiske praktiseringen av legeyrket. Men siden statene har interesse av at legene hjelper til med å drepe folk, kan man jo tenke seg hvordan det går med overvåkingen.

En av dem som mener det må bli slutt på legers assistanse ved henrettelser, er dr. Arthur Zitrin, en pensjonert professor i psykiatri ved New York University. Han ønsker å identifisere de legene som deltar i dødsprosessene, slik at det kan bli ført sak mot dem for brudd på lege-etikken.

Zitrin prøvde nylig å få dr. Rao kastet ut av American College of Physicians, men måtte gi opp da det viste seg at Rao ikke hadde betalt den årlige avgiften og dermed ikke lenger ble oppfattet som medlem. Men Zitrin er på offensiven, sammen med flere andre, for å få en slutt på legenes nærvær under henrettelser.

Det problematiske med slik assistanse er at det nettopp er medisinsk arbeid, sier kritikerne av praksisen. Og så innrømmer flere av dem åpent at deres egentlige hensikt er å kvitte seg med dødsstraffen, rett og slett.

---
DEL

Legg igjen et svar