Leger selger pasientjournaler

Forsikringsselskaper betaler årlig mellom 30-40 millioner kroner til leger for å få journaler og helseinformasjon.

– Vi krever at det blir et lovforbud mot utlevering av pasientjournaler. Slik situasjonen er i dag er legen tvunget til å gi ut helseinformasjon til forsikringsselskapene fordi kundene har gitt selskapene fullmakt, ofte uten helt å vite hva de skrevet under på, sier president Hans Petter Aarseth i Legeforeningen.

Både før forsikringsavtale inngås og ved utbetaling av forsikring, bruker forsikringsselskapene aktivt helseopplysninger som de mot betaling får fra leger. Ny Tid har fått hjelp av sousjef Stein Kjennvold fra Gjensidige NOR Forsikring til å tallfeste legenes inntekter i denne sammenheng til minimum mellom 30 og 40 millioner kroner årlig.

Det er ikke rent lite forsikringsselskapene vil vite om deg dersom du ønsker å tegne personlige forsikringer, enten det dreier seg om livsforsikring, operasjonsforsikring eller forsikring mot kritisk sjukdom. Før du kan bli en kunde, må du fylle ut en helseerklæring i form av et detaljert og omfattende skjema, uansett hvilket selskap du henvender deg til.

Sannhetens øyeblikk

Tar vi utgangspunkt i Gjensidige Forsikrings skjema, får du spørsmål om nær sagt alle tenkelige og utenkelige lidelser du kan ha hatt de siste 10 årene, enten de er psykiske eller fysiske. Du blir avkrevd informasjon om hvilke institusjoner og behandlingsplasser du har vært på, hvilke alkoholvaner og rusproblemer du har hatt, om du har gått på trygd, og sågar om dine foreldre eller søsken har hatt sykdommer.

– Vi mener også at forsikringsselskapene ikke skal ha anledning til å be om familiemedlemmers helseinformasjon, slår Hans Petter Aarseth fast.

Men hvis du ikke svarer ærlig på spørsmålene i helseerklæringsskjemaene: Tar forsikringsselskapet deg i «svik», kan du miste hele forsikringen du har betalt premier på i årevis.

– Sannhetens øyeblikk kommer for dagen når kunden ønsker forsikringen utbetalt. Alt er nedtegnet i pasientjournalen, sier sousjef Stein Kjennvold i Gjensidige NOR Forsikring.

170 kroner

For to år siden inngikk Legeforeningen og Norges Forsikringsforbund en avtale om retningslinjer for utlevering av pasientjournaler til forsikringsselskaper under oppgjørets time. Avtalen tallfester i tillegg hvor mye legen til den potensielle forsikringskunden skal få i honorar.

Selv om krav om kopi av komplett, uredigert pasientjournal ifølge avtalen skal begrenses i størst mulig grad, anerkjennes forsikringsselskapenes behov for slike opplysninger. I såfall skal selskapene fremlegge særskilt begrunnelse og spesifisert samtykke fra pasienten. Legen kan da sende pasientjournalen til forsikringsselskapets lege, som igjen skal redigere ut sensitive og irrelevante opplysninger, før den videresendes til saksbehandleren.

– Vi har et meget restriktivt syn på dette. Men vi vet at journaler av og til sendes uredigert, og det mener vi er forkastelig, sier Legeforeningens president.

Uansett, ifølge avtalen får pasientens, eller den potensielle forsikringskundens lege, 170 kroner i honorar for jobben med å sende uredigerte pasientjournaler.

510 kroner

Enda mer betaling venter dersom pasientens lege er den som redigerer journalen. Ifølge avtalen er hovedregelen at forsikringsselskapene ber behandlende lege selv vurdere journalens innhold og relevans.

Hvis legen finner at journalen ikke inneholder sensitive opplysninger, kan journalutskriften sendes direkte til selskapets saksbehandler. I motsatt fall skal legen redigere pasientjournalen, før den sendes til forsikringsselskapets lege.

Uansett redigering eller ikke; legens jobb anses tydeligvis for mer omfattende i disse tilfellene. Avtalen mellom Legeforeningen og Norges Forsikringsforbund slår fast at legen skal ha 510 kroner betalt for denne jobben.

– Det foreligger ikke noe statistikk over hvor mye bransjen vår årlig betaler ut til leger for disse tjenestene. Men i tillegg til informasjon fra legene, henter vi også årlig inn rundt 10.000 spesialisterklæringer. Spesialistene får høy timebetaling, så honorarene er betydelige, mener Kjennvold.

285-400 kroner

Gjensidige NORs sousjef forteller imidlertid at bransjen også innhenter helseinformasjon før tegning av forsikring.

Når du skriver under på helseerklæringsskjemaet, har du nemlig gitt Gjensidige eller andre selskaper fullmakt til å innhente ytterligere taushetsbelagt informasjon fra legen din, fra behandlere og institusjoner du har vært i kontakt med, og fra trygdekontoret.

Denne fullmakten, eller samtykkeerklæringen, står nederst på Gjensidiges skjema.

– Hvis eksempelvis en potensiell kunde har krysset av i helseerklæringsskjemaet at vedkommende for noen år siden var innlagt på Ullevål på grunn av hepatitt, kan vi kontakte sjukehuset og be dem fortelle oss hvorfor vedkommende fikk hepatitt, forklarer Kjennvold.

Honorarsatsene for denne type informasjon er 285 kroner. Dersom forsikringsselskapet ønsker mer utfyllende informasjon om pasientens aktuelle sykdom, øker honoraret til 400 kroner. Begge honorarsatsene står oppført på Legeforeningens hjemmeside på Internett.

Storforbruker

– Jeg har heller ikke nøyaktige tall på hvor mange henvendelser forsikringsbransjen foretar til leger under behandlingen av kundens forsikringssøknad. Men årlig ligger tallet mellom 40-50.000 henvendelser, hvorav rundt 80 prosent betales etter honorarsatsen på 285 kroner, sier Kjennvold.

Det skulle tilsi at forsikringsbransjen årlig utbetaler over 15 millioner kroner til leger som takk for helseinformasjon før forsikringsavtalene tegnes. Ifølge Kjennvold utgjør honorarene til leger og spesialister for pasientjournaler og erklæringer i forbindelse med utbetalingene av forsikringer enda mer i kroner og ører.

Det totale beløpet som leger årlig får for å tjene forsikringsselskapenes informasjonsbehov er dermed minimum et sted mellom 30 og 40 millioner kroner.

– Vår bransje er storforbruker av helseinformasjon, sier sousjefen i Gjensidige NOR Forsikring rett ut.

Den svake part

I og med at pasienten har opphevet legens taushetsplikt ved å undertegne en samtykkeerklæring, kan ikke legene nekte å gi ut relevant helseinformasjon, parerer Legeforeningens president.

Aarseth er meget kritisk til hvorvidt potensielle forsikringskunder vet hva de undertegner på.

– Jeg tror ofte folk er «bevisstløse» når de skriver under på helseerklæringen. Forsikringssøkeren er den svake parten i denne sammenhengen, de sitter fanget i selskapenes makt, sier han, og legger til at det også er et behov for økt bevissthet om disse spørsmålene hos Legeforeningens medlemmer.

– Vi kan umulig vite hva som foregår på et hvert legekontor. Foreningens regelverk for etikk er god, men vi kan ikke utelukke at det finnes leger som har en annen etikk, sier Aarseth.

Presidenten er nå veldig fornøyd med at det foreligger et lovendringsforslag angående utlevering av journaler.

– Ifølge lovforslaget vil det bare i svært spesielle tilfeller gis adgang til innsyn i journaler, og da først etter godkjenning fra en spesiell kommisjon, forteller Aarseth, og viser til Sosial- og helsedepartementets NOU-rapport nummer 23 fra i fjor, som er ute til høring nå.

– Jeg tror det er en økende forståelse blant politikerne for at vi må beskytte pasienter i vår informasjonsteknologiske tidsalder, avslutter Legeforeningens president.

I strid med legeloven?

En allmennpraktiserende lege ble i forbindelse med et trafikkuhell bedt av et forsikringsselskap om å få tilsendt journalen og andre helseopplysninger til hans pasient.

Legen nektet imidlertid fordi han anså det som et brudd på taushetsplikten. Samtidig ba han om en eventuell ny henvendelse fra selskapets hovedlege.

Selskapet innrømmet at de ikke hadde noen fast lege. Men de fortsatte å purre på utlevering av pasientjournalen, eventuelt i redigert utgave, med henvisning til den nylig inngåtte avtalen mellom Legeforeningen og Norges Forsikringsforbund.

I den fjerde henvendelsen til legen ba forsikringsselskapet legen oppgi på hvilket grunnlag han tilbakeholdt journalen, og viste til at hans pasient hadde gitt selskapet fullmakt til å innhente denne type informasjon den gang vedkommende tegnet forsikring.

På dette tidspunktet tok legen saken opp i Legeforeningens råd for legeetikk for en prinsipiell vurdering. Rådet svarte legen ved å henvise til avtalen inngått med Norges Forsikringsforbund, som gir retningslinjer for når og hvordan leger kan avgi fullstendige eller redigerte journaler.

Fremdeles var ikke legen fornøyd. En siste gang kom han tilbake til saken overfor Rådet med følgende problemstilling: Er det ikke i strid med bestemmelsene i legeloven når det forutsettes at redigert journalutskrift skal sendes direkte til selskapets saksbehandler og ikke til selskapets rådgivende lege?

Rådet for legeetikk avsluttet saken med en uttalelse som begynner med følgende:

«Forsikringsselskapenes behov for dokumentasjon av medisinske opplysninger i visse type saker er åpenbar. En del forsikringsavtaler mellom et selskap og en forsikringstager vil heller ikke kunne inngås uten at forsikringstager samtykker i at relevante medisinske opplysninger skal kunne innhentes av selskapet for vurdering av et eventuelt forsikringstilfelle.»

Rådet konkluderte med at det ikke kan se at det er noe i veien for at selskapets saksbehandler kan håndtere forsikringstagerens medisinske informasjonen, men gir til slutt en klapp på legens skulder fordi han «i dette tilfelle har forsøkt å ivareta forsikringstagers (pasientens) interesse…».

---
DEL

Legg igjen et svar