Leger uten grenser: Nok er nok

Leger Uten Grenser vil nå ikke lenger vil ta imot penger fra EU-land eller norske myndigheter.

Feltkoordinator Sebastian Stein tar imot et barn under en redning i Middelhavet i august 2015. Foto: Francesco Zizola
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Av Sebastian Stein og Kyrre Lind

Leger Uten Grenser vil ikke lenger vil ta imot penger fra EU-land eller norske myndigheter. Vi har tatt denne avgjørelsen i protest mot Europas katastrofale asyl- og migrasjonspolitikk. Avgjørelsen har umiddelbar effekt og gjelder alle våre prosjekter verden over.
I mange måneder har vi fordømt den skammelige avskrekkingspolitikken som europeiske myndigheter fører mot mennesker på flukt, når de i stedet skulle ha hjulpet og gitt beskyttelse til dem som trenger det.
For tre måneder siden inngikk EU en avtale med Tyrkia om retur av flyktninger. Denne avtalen reduserer mennesker til tall og setter på spill hele ideen om å være flyktning og å få den beskyttelsen som en slik status fører med seg.
Europeiske stater mener avtalen er en suksess. Det er den ikke for mennesker på flukt.

Frykt, tvang og umenneskelighet
På greske øyer er flere enn 8000 mennesker, inkludert hundrevis av enslige mindreårige, strandet under uverdige forhold som en direkte konsekvens av avtalen. De frykter alle en tvangsretur til Tyrkia, men får ikke juridisk hjelp til å kjempe mot en kollektiv utvisning. Flesteparten av disse familiene har flyktet fra konflikter i Syria, Irak og Afghanistan. Europa lukker øynene for dem.
Avskrekkingspolitikken er solgt inn til europeiske velgere som en humanitær løsning, men i virkeligheten er den det motsatte. Denne politikken har kun forverret lidelsene til mennesker på flukt, og ingenting ved den er humant.
Leger Uten Grenser nekter å akseptere at dette skal bli den nye normalen for hvordan verden skal forholde seg til mennesker som er drevet på flukt.

Flere avtaler
I forrige uke kunngjorde Europakommisjonen et nytt forslag basert på den samme logikken som EU/Tyrkia-avtalen, denne gang med 16 land i Afrika og Midtøsten. Disse avtalene skal bruke handel og bistandsmidler som brekkstang for å hindre migrasjon til Europa.
Blant de foreslåtte landene er Somalia, Eritrea, Sudan og Afghanistan. Alle disse ligger på toppen av listen over land som mennesker flykter fra. Er Europas eneste svar til mennesker på flukt at de skal holdene seg i nettopp de landene som de desperat prøver å komme seg unna?
Det er åpenbart at EU-lederne bryr seg mindre om å beskytte mennesker på flukt enn om hvordan disse menneskene skal hindres i å nå Europa.

Dramatiske ringvirkninger
Men det stopper ikke der: Avtalen setter også en farlig presedens for andre land. Den sender et signal om at det å gi beskyttelse til mennesker på flukt ikke er en plikt, men et valg man kjøpe seg vekk fra.
I mai brukte kenyanske myndigheter EU/Tyrkia-avtalen til å rettferdiggjøre sin beslutning om å stenge verdens største flyktningeleir i Dadaab og sende alle flyktningene tilbake til Somalia.
Likeledes gjør avtalen ingenting for å oppmuntre Syrias naboland til å åpne sine grenser for dem som prøver å flykte fra den grusomme krigen.
Europa forsøker nå å outsource sin egen migrasjonskontroll. Dette fører til en dominoeffekt, med stengte grenser hele veien til Syria. Mennesker på flukt har ingen steder å dra. Akkurat nå er 100.000 mennesker fanget i Azaz i Syria mellom frontlinjene og den tyrkiske grensen. Er det dette europeiske myndigheter ønsker skal være verdens nye normaltilstand?

Sett mennesker først
Ifølge avtalen mellom EU og Tyrkia skal EU gi en milliard euro i såkalt «humanitær» hjelp til Tyrkia. Men EU gir disse pengene som en politisk belønning for at Tyrkia stenger sine grenser, ikke for å avhjelpe de betydelige behovene til de tre millioner flyktningene i landet.
Humanitær hjelp skal utelukkende gis for å hjelpe mennesker basert på deres behov, ikke for å oppnå politiske mål. EU/Tyrkia-avtalen legger opp til en politisk instrumentalisering av humanitær hjelp som er fullstendig uakseptabel.
Vi i Leger Uten Grenser kan ikke ta imot penger fra institusjoner eller myndigheter som fører en politikk med slike alvorlige menneskelige kostnader.
For oss blir det helt feil å ta imot penger fra europeiske stater og Norge, samtidig som vi hver dag må behandle ofrene for deres politikk. Vi ber nå europeiske myndigheter om å endre sine prioriteringer: Fra å prioritere å stenge sine grenser, må Europa i stedet sette mennesker på flukt først.

Sebastian Stein er feltkoordinator og Kyrre Lind er programsjef i Leger Uten Grenser.

---
DEL