Leer-Salvesen: Bildesjekken

Det finnes mange måter å undersøke et bildes opprinnelse på.

Tarjei

Spalten «Grav der du står»

Noen svært dramatiske bilder ble delt på sosiale medier i fjor høst, og en filmskaper tok kontakt med meg for å sjekke om bildene kunne være ekte.
Bildene viste et skip fylt til randen av folk, så mange at skipet bokstavelig talt fløt over av mennesker som mer eller mindre sto oppå hverandre. Mannen som delte bildene i sosiale medier, kommenterte dem med: «Dette er ikke syrere. Dette er europeere som prøver å komme seg til Nord-Afrika under verdenskrigen. Så neste gang du tenker på å stenge grensene, bør du kanskje snakke litt med besteforeldrene dine først.» Postingen hans ble delt 314 466 ganger på Facebook. Bildene ble også flittig delt på Twitter og i andre sosiale medier.
De samme bildene har også blitt brukt hyppig for å illustrere skjebnen til syriske båtflyktninger i Middelhavet.

Det finnes mange måter å undersøke et bildes opprinnelse på. I dag skal vi ta for oss en metode som ikke er den mest vitenskapelige, men som likevel raskt gir deg inntrykk av om det samme bildet er publisert tidligere, og hva slags historie som ble fortalt om det da.
Du lagrer bildet du vil sjekke på skrivebordet på din datamaskin (i Windows kan du høyreklikke på det og velge «lagre som»). Gå til www.google.no (ikke bruk søkevinduet i nettleseren din). I søkevinduet kan du nå skrive inn stikkord. Men oppe i høyre hjørne kan du klikke på «Bilder» (Images). Da kommer et lite kameraikon til syne i søkevinduet. Klikker du på det, kan du laste opp et bilde og bruke det som søkestreng i stedet for et stikkord.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.