Ledernes betydning

Ny Tid valgte å snakke med tre personer om lederskap på Bergen internasjonale litteraturfestival. En ledelse basert på økonomi, frykt eller enevelde?
Nils Vermund Gjerstad
Gjerstad er frilansjournalist.
Email: nilsvermund@gmail.com
Publisert: 01.03.2019

Bergen internasjonale litteraturfestival hadde i februar hele 69 arrangementer. Totalt 75 forfattere fra 20 nasjoner deltok på scenen. Tematikken spente gjerne fra «Identitet og populisme» (Carsten Jensen / Thomas Hylland Eriksen) til «Ballar, høns og kjerringar» (Helene Uri). Også arrangementer som «Poetisk punkgala», Siss Viks nattsamtale med Thomas Espedal eller åpningsforestillingen med Hissa Hilal fra Saudi-Arabia var fullsatte.

Ny Tid valgte ut fra dette å snakke med tre personer om lederskap på Litteraturfestivalen i Bergen. Mens NRKs Tomm Kristiansen tror det sørlige Afrika går en lys framtid i møte, ser Amnesty International s Ina Tin mørkt på Midtøstens framtid. Og sosionomen Heinz Bude mener at samfunnet er drevet av frykt (se undersak). Kristiansen har skrevet flere bøker om Afrika, Tin har gitt ut Saudi-Arabia. Sverdet og stemmene (2018).

Ekstreme statsledere

Tomm Kristiansen er kjent som NRK-korrespondent i Zimbabwe og Sør-Afrika. Han har også vært rådgiver for Sør-Sudans president. Om Sør-Afrikas parti ANC siden apartheidregimets fall sier Kristiansen til Ny Tid: «ANC har hatt så mye makt at de ikke har trengt å kjempe sine saker gjennom i parlamentet. De har kunnet styre politikken fra partikontoret. Tabben var at folket valgte feil mennesker til å styre. Jeg tenker på både Zuma og Mbeki, som nektet for at aids fantes. Med slike ledere er det mye som går galt.»

«Kongenseneveldig makt i Saudi-Arabia opprettholdes ved hjelp av olje.» Tin

Ina Tin fra Amnesty deltok i en paneldebatt med Tomm Kristiansen om ekstreme statsledere. Til Ny Tid understreker hun utviklingen i Saudi-Arabia: «Den saudiske kronprinsen er en farlig spiller i Midtøsten. Hans forretningspartnere i Vesten må sette ned foten. Den aggressive politikken hans kan ende i militær konfrontasjon med Iran. Da kan regionen stå overfor en storkrig mellom to av de største militærnasjonene der.»

Kristiansen har truffet Nelson Mandela flere ganger: «Mandela er den mest sympatiske statslederen jeg har møtt. Han fikk kanskje ikke utrettet all verden, men iblant må man måle historien på hva som ikke skjedde i stedet for å se på hva som skjedde. For Sør-Afrika holdt sammen – det ble ingen krig mellom xhosa og zulu, mellom inkatha-partiet og ANC. Som journalist kan man finne korrupsjon og en svak økonomi. Men må bør også se hvor mange mennesker som har elektrisitet, hvor mange på landsbygda som har helsetilbud, og hvor mange som har tilgang på rent vann.»

Om kronprins Mohammed bin Salmans lukkede regime sier Tin til Ny Tid: «Saudi-Arabia har en totalt oljeavhengig økonomi. Kongens eneveldige makt i landet opprettholdes ved hjelp av olje. Under bin Salman er Saudi-Arabia i større grad enn før et brutalt regime. Han forfølger sin egen befolkning og strammer inn ytringsfriheten – dette rammer religiøse ledere, menneskerettighetsforkjempere og kvinneaktivister. Kronprinsen står også bak krigen mot Jemen, som er en stedfortreder-krig mot Iran, siden hothi-militsen skal ha mottatt støtte av det iranske regimet. Krigen er en katastrofe for befolkningen i Jemen.»

«ANC har kunnet styre politikken fra partikontoret.» Kristiansen

Kristiansen understreker at det multikulturelle i Sør-Afrika fungerer bedre enn mye annet der: «I dag er det få etniske konflikter; de fleste er heller politiske. Folk gifter seg over etniske grenser hele tiden.» Selv giftet han seg i townshipen Khayelitshai.

Samtidig påpeker Kristiansen at Sør-Afrika har en lang vei å gå – gjerne et par generasjoner. Etter den godt solgte Mor Afrika (1994) var han i Bergen for å snakke om sin siste bok, Da Gud skiftet mening (2018). Kristiansen nevner to afrikanske land med framgang. Eksempelvis reiser sørafrikanere til Mosambik på ferie: «Mosambik har lykkes. En del av de hvite bøndene fra Zimbabwe gjør det veldig bra der. De var velkomne i Mosambik. Strendene har ligget øde på grunn av borgerkrigen, men nå er det en stor satsing der.» Og utviklingen i Zimbabwe er blitt bedre siden Mugabe gikk av. President Mnangagwa ønsker faktisk internasjonal presse velkommen, og flere hvite bønder som ble fordrevet av Mugabe, er tilbake.

Nepotisme eller åpenhet

Tilbake til ledelse. President Trump nekter å ta prinsipiell avstand mot drapet på den saudiske journalisten Khashoggi. Han har uttalt at han er mer opptatt av å ha et godt forhold til Saudi-Arabia – og selge våpen til dem – enn av å ta et oppgjør med en slik politikk. Amnestys seniorrådgiver Tin supplerer: «Også i Norge er det rom for en viss selvransakelse når det gjelder Saudi-Arabia. Utenriksminister Søreide burde kreve at de arresterte kvinneaktivistene i Saudi-Arabia blir løslatt umiddelbart og uten betingelser. Det gjør hun ikke.»

Tin har aldri har vært i Saudi-Arabia og tror aldri hun kan reise dit. «Amnesty blir ansett som en terrororganisasjon av Saudi-Arabia. Dessuten kunne mine kilder komme i fare bare ved å snakke med meg.»

Gratis prøve
Kommentarer