Leder: Stans våpeneksporten

Norge trenger mer enn en sluttbrukererklæring fra andre land. Vi trenger også målet om en slutterklæring på våpeneksport fra Norge.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Fredag i neste uke arrangerer Stortinget høring om norsk våpeneksport. Som det kommer fram i ukas hovedsak i Ny Tid, vil flere parter da kreve at Norge innfører en sluttbrukerklæring fra alle land som man eksporterer våpen til, inkludert allierte Nato-land og de nordiske landene.

Noe annet skulle da også bare mangle. Slik det er i dag, kan USA og andre nato-land lett selge norske våpen videre. En sluttbrukerklæring kan kreve at kjøperen av norske våpen skal fortelle hva kjøper planlegger å bruke materiellet til. I disse krigstider – og Norge og dets allierte er eller har vært involvert i to større kriger, Irak og Afghanistan – vil en slik erklæring hjelpe på for å sikre at kuler, krutt og torpedoer ikke kommer på avveie.

Men i det større bildet vil selv ikke en sluttbrukererklæring hjelpe. Norge er allerede med i en kontroversiell militærallianse som utfører stadig mer kontroversielle operasjoner rundt omkring i verden. Alt dette hjelper ikke barna i Afghanistan, hvis de blir drept med norskproduserte våpen av amerikanske soldater. Lasermerking eller sluttbrukererklæringer vekker ikke til live døde afghanere, og dem blir det stadig flere av under de skjødesløse angrepene på Taliban og Al-Qaida. Vi inngår allerede i den militæralliansen som driver de mest omdiskuterte krigen i verden.

Det grunnleggende spørsmålet blir dermed om det er riktig at den påståtte fredsnasjonen Norge også skal være verdens største våpeneksportør i forhold til folketall? Slik Norge var i 2006. Eller en av de sju største i verden i reelle tall, slik landet har vært i årevis. Industrien er formidabel. I fjor økte eksporten av forsvarsmateriell til utrolige 3,6 milliarder kroner. Det er et betydelig antall arbeidsplasser på Kongsberg og Raufoss. Kongsberg Defence and Aerospace har eksempelvis omtrent 1500 ansatte. Det vil si at store deler av byen er avhengig av et firma som er kjent verden over for det brutale Pingvin-missilet. I fjor fikk firmaet en milliardavtale for våpenstasjoner til US Armys kjøretøyprogrammer. Den norske stat er største aksjonær med mer enn 50 prosents eierandel.

Spørsmålet er om det er slik våpenproduksjon vi ønsker at norske skattepenger skal brukes på eller investeres i. Dersom våpenproduksjonen bare var til eget forsvar, var det så en ting. Men når norske våpen, hvori inkludert Nammo Raufoss’ dum dum-kuler som selv Arnold Schwarzenegger forbyr, spres over store deler av verden, bare for å skaffe størst mulig avkastning for eierne – og for å skape stadig nye arbeidsplasser i Norge – er vi inne på grunnleggende etiske problemstillinger. Det ubehagelige faktum er at norske borgere indirekte er med på å spre død og fordervelse i verden, og da ofte med barn eller sivile som ofre, med dagens statlige våpeneksport.

Det er ikke overraskende at statssekretær Raymond Johansen i dagens utgave svarer at det er viktigere med norske arbeidsplasser enn å tjene penger på andre død: «Denne regjeringen har ingen planer om å legge ned arbeidsplasser i norsk våpenindustri.» Men målet vårt bør nå være å få nedlagt norsk våpeneksport. Det går an å bruke teknologikunnskapen på fornuftigere og mer lønnsomme ting. Som romfart eller miljøløsninger. Dagens våpeneksport er ikke Norge verdig.

---
DEL