Leder: Nødvendig utlufting

Denne uka har vist at den rødgrønne regjeringen er sterkere innad enn den kan synes utad. Men flere kameler venter.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

14. september 2009 er det igjen stortingsvalg i Norge. Søndag denne helga er det altså ett år igjen til velgerne skal gi sin første dom over den første regjeringen der Arbeiderpartiet har inngått i en koalisjon. Og det blir også den første lakmustesten på hvordan SV blir bedømt etter å ha deltatt i sin første regjering etter stiftelsen av SF i 1961.

Alt dette vel å merke dersom den rødgrønne Ap-SV-Sp-regjeringen holder sammen så lenge, fram til neste valg. Da SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen 3. september tok dissens på åtte av tretten av statsminister Jens Stoltenbergs punkter for innstramming i asylpolitikken, kunne det virke som et tidsspørsmål før det rødgrønne samarbeidsprosjektet var i ferd med å strande.

I en så viktig sak, som gjelder grunnleggende menneskerettigheter, Soria Moria-erklæringens kjerne og FNs høykommissærs anbefalinger, burde en regjering stå samlet, ikke framstå med tre ulike synspunkter – slik det nå blir med forrige helgs Senterparti-vedtak.

Men en slik uenighet for åpen mikrofon virker nok fort mer dramatisk enn det er realpolitisk sett. Uenigheten kan fortolkes som å være et visst spill for galleriet – i det minste var nok det viktigste både for Ap og SV å tydeliggjøre sine standpunkter overfor sine kjernevelgere – og slik vinne tilbake forlorne støttespillere.
Stoltenberg ønsker tydeligvis å spille på Frps banehalvdel, selv om han nok risikerer å støte fra seg mange også – i det minste ved at de som ønsker en slik mindre human politikk heller velger originalen, og dermed støtter Jensen istedenfor Jens. Halvorsen og SV har nok mest å tjene på forrige ukes spesielle politiske seanse, selv om det for en del vil være for lite, for sent.

Renere luft

I denne ukas utgave av Ny Tid uttaler valgforsker Frank Aarebrot at SVs uenighet kan bli brukt av Frp og i innvandringsfiendtlig retning, ved at man går mot individuell behandling, vel å merke når FNs høykommissær for flyktninger sier noe annet. Mon det. Frp vil nok ikke bruke SV-argumenter hvis de får lov til å overta makta i Norge neste år.

Viktigere er det nok at uenigheten mellom Halvorsen og Stoltenberg kan ha virket som en nødvendig utlufting. Lufta virker renere nå. Kanskje blir det lettere å få til et godt samarbeid framover. Muligens kan en åpen og real politisk krangel ha rensket lufta for mye av det usagte og betente som har ligget under samarbeidet de
siste tre årene.

Helt siden venstrefløyen i SVs protester mot egen regjering høsten 2005, mot Nato-samarbeidet i Afghanistan, har det eksistert en uro som ikke synes å ville svinne hen. Det vil den nok ikke framover heller. Både transportplanen, klimapolitikken, jagerflykjøpet og det europeiske rakettskjoldet vil kunne volde SV store problemer framover. Ap og Stoltenberg vil nok ikke vise seg fra noen mykere side nå fram mot valget.

Spesielt rakettskjoldet, som USA og Nato nå presser fram, er av historisk interesse. Det var nettopp Aps landsmøtevedtak om utplassering av atomvåpen i Norge i 1961 som gjorde at en fraksjon brøt ut av Ap og så dannet SF. Med dagens økende spenning mellom Russland og USA, med Norge som anheng gjennom Nato, kan det igjen bli raketter og atomvåpen som blir en avgjørende sak for SV. Men nå vel å merke i posisjon, ikke i opposisjon som i 1961. Historiens utfordringer og spenninger har det med å komme tilbake.

---
DEL