Leder: Nei til atomvåpen?

Kampen mot atomvåpen er ikke det samme som kampen mot Iran.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[13. april 2007] Irans president Mahmoud Ahmadinejad har de siste ukene gått høyt på banen i sitt forsvar av Irans kjernekraftprogram. På tross av to oppfordringer fra FNs sikkerhetsråd, nekter landet å stanse sin pågående anriking av uran. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er urolig over utviklingen, og i en pressemelding denne uka sluttet han seg til det absolutte kravet om at Iran må stanse anrikingen. Samtidig understreker ministeren at «ingen stiller spørsmålstegn ved Irans rett til fredelig bruk av kjernekraft, og landet har fått gjentatte tilbud om internasjonal bistand til dette».

Det er ingen som ønsker at Iran – eller noen andre land – skal utvinne atomvåpen. Iran har underskrevet Ikkespredningsavtalen. Den gir landet rett til å utvikle kjernekraft, men ikke atomvåpen. En viss mengde anriket uran er nødvendig også for å utvinne brensel til fredelig kjernekraft. Ahmadinejad har hele tida sagt at landet ønsker å overholde denne avtalen, men har denne uka truet med å trekke seg fra den dersom FN fortsetter å insistere på avviklingen av atomprogrammet. Nå er også to inspektører fra FNs atomovervåkingsorgan på plass i landet. De har ennå ikke funnet tegn på at Iran forsøker å utvikle atomvåpen, og tror landet er minst fem år unna muligheten teknologisk.

Iran er omgitt av trusler om kjernefysiske angrep. De kommer fra fire fronter: USA skal ha konkrete planer om angrep på flere mål, deriblant Irans omstridte atomanlegg Natanz. Nabolandet Israel har etter alle solemerker styrke til det samme, og beviste med angrepet mot Iraks kjernekraftverk i 1982 at de er mer enn villige til å gå til slike angrep. I tillegg har både India og Pakistan atomvåpen. Enten kjernekraftverkene skal brukes til utvinning av atomvåpen eller kjernekraft, er det derfor ikke merkelig om Iran ønsker å holde deler av utstyret skjult i frykt for sikkerheten.

Verken Israel, India eller Pakistan har underskrevet Ikkespredningsavtalen, men vi hører lite kritikk fra den norske regjeringen mot dette. Støre klager heller ikke nevneverdig over at både USA og andre vestlige land bryter avtalen jevnlig. Mens de regjerende atommaktene fortsetter å fornye sine atomvåpenprogram og i tillegg bygger rakettforsvar i USA og Europa, er det grunn til å frykte konsekvensene dette kan få for Ikkespredningsavtalen. Et fortsatt urimelig press på Iran vil kunne gi andre konsekvenser enn vi ønsker oss. Når landet behandles annerledes enn alle andre land, blir Ahmadinejads argumenter bare sterkere.

---
DEL

Legg igjen et svar