Leder: Grenser for ytringsfriheten

Denne uka har vist at det er grenser for hva man kan si i norsk samfunnsdebatt.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Reaksjonene har vært sterke etter at Ny Tid i forrige uke trykket en kronikk av Ali Farah, mannen som 6. august 2007 ble slått ned i Sofienbergparken og etterlatt av ambulansepersonalet. Ny Tid ble denne uka politianmeldt og innklaget til Pressens faglige utvalg (PFU) for å ha satt teksten på trykk.

I tillegg har reaksjonene vært mange og harde. Det forbauser ikke. Det er første gang Farah selv kommer skriftlig til orde, og da som et svar på åtte sider redaksjonell dekning i Aftenpostens A-magasin 3. oktober: Da fikk den ene ambulansesjåføren, Erik Schjenken, gi sin versjon av saken, noe av de samme påstandene som han sto fram med i en kronikk i Aftenposten i våres.

I Ny Tid har vi det siste året valgt nesten ikke å dekke denne saken redaksjonelt. Det vi nå gjorde isteden, var å slippe til Farah selv på debattplass, siden ingen andre medier hadde gjort det. Spørsmålet er om vi burde gjort det? Herom er meningene delt. En sosialantropolog mente at Ny Tid burde «beskyttet Farah mot seg selv», noe som er en interessant uttalelse.

Generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, uttalte på sin side til Klassekampen: «Jeg har forståelse for det han har opplevd. Han må få lov til å gi uttrykk for sitt raseri, selv om noe av det er usammenhengende og urettferdig, så synes jeg vi bør heve oss over det, og akseptere sinnet hans… Det er en del av hans selvfølgelige ytringsfrihet og noe av dette må vi lytte til.»

Så er det neste spørsmålet hvorvidt Ny Tid burde ha sensurert deler av teksten, de delene som ikke er politisk korrekte i dagens Norge? Midt oppe i mediestøyen er det verdt å merke seg at både SOS Rasisme og Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) har gitt ham full støtte:

«Det er ingenting jeg er uenig i. Det er ubehagelig sannheter om rasisme i Norge og verden, som er vanskelig å svelge for noen… Av og til trenger man å høre slikt i store ord…. Det er en helhetlig kronikk, som må leses helhetlig ut ifra hans situasjon. Når han opplever det jeg føler er en omvendt kampanje i pressen den siste uka, hvor offeret er blitt syndebukken på grunn av et bilde hvor han står oppreist i to sekunder, så skjønner jeg at han reagerer,» uttalte Ola Melbye Pettersen i SOS Rasisme til Klassekampen.

Samtidig er det klart at Tids redaksjonelle beskrivelser av kolonitid og nåtid har en annen vinkling og framtoning enn Farahs, i likhet med andre debattinnlegg vi setter på trykk. Ny Tid og Orientering har en 55 år lang tradisjon for å være en åpen råk for frimodige ytringer. Og det vil vi fortsette med, spesielt nå som opposisjonelle og uvante meninger er under press i dagens Norge. I sommer ble vi angrepet av Gunhild Lem på Aftenpostens debattsider for å slippe til muslimske kvinner i våre spalter. Nylig fikk Ny Tid avslag på intervju med den anonyme forfatteren Amal Aden. Aschehoug-redaktøren brukte som begrunnelse at vi har «for gode kontakter i innvandrermiljøene».

Det er interessant å merke seg hvordan A-magasinets framstilling, som øyenvitner har omtalt som usann, syntes å åpne en flom av emosjonell sympati for ambulansesjåførene, inkludert den ene som tidligere har vært med i det høyreekstreme Boot Boys. I uka fram til Farah selv kom til orde, var det knapt mediedekning til fordel for ham.

Det er også betegnende hvordan saken etter 3. oktober er blitt til en mediesak, en kritikk av pressens bruk av rasismebegrepet. Men først og fremst er dette en politisak. Spesialenheten for politisaker har tatt ut forelegg mot de to ambulansesjåførene. Boten på 6000 kroner er ilagt for «under utførelse av offentlig tjeneste å ha gjort seg skyldig i utilbørlig opptreden».

Den ene sjåføren, han som står fram, har nektet å vedta forelegget, og 24. november blir saken behandlet i Oslo tingrett. De hyppige medieutspillene kan nok forstås også i den sammenheng.

Hvilken part som vinner fram i den norske offentlighet, er det ikke vanskelig å spå om. Inntil videre avventer Ny Tid den videre rettssprosessen.

---
DEL