Leder: Ytterkanten av Midtens rike

Det er i randsonene det skjer: Den veien Taiwan og Hong Kong går, den kan også Beijing-Kina ta. Og dit tilter også resten av verden i det 21. århundre.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Skiftet. Ifølge klassiske, kinesiske læremestere i Feng Shui (læren om «vind» og «vann») er det ennå en drøy måned igjen av et «mulighetsvindu», en mulighet for omveltende endringer i Folkerepublikken Kina:

Fram til 10. februar 2013 befinner vi oss nemlig ennå i Dragens år, som inntreffer hvert tolvte år – og denne gang også sammen med elementet «vann»: en kombinasjon som inntreffer kun hvert 60. år. Håpet for kinesiske demokratiaktivister for ett år siden var at fjorårets omfattende protester i Sør-Kina, mot kommunist-regimet i Beijing, kunne utvikle seg ytterligere seg mot slutten av Dragens år. Målet var å kunne styrte ettpartistaten og de som har hatt makten i landet siden Mao tok over i 1949. Slik kunne man fullføre de kinesiske studentenens demokrati- og rettferdighetskamp på Den himmelske freds plass våren 1989, den kinesiske vår som regimet så brutalt slo ned 4. juni samme år.

Men ett år senere er det håpet nå svunnet hen. Opptøyene ble slått ned på kløktig vis av regimet. Internettsensuren i Beijing-Kina strammes ytterligere til.

Og det kommunistiske lederskiftet i november gikk rolig for seg: Den yngre og mer moderne Xi Jinping (59) har tatt over som Kommunistpartiets generalsekretær, i mars tar han over som president for hele Folkerepublikken. Økonomien fortsetter å vokse, nye lyntoglinjer åpnes jevnlig – og de nærmest slavelignende arbeidsforholdene for straffanger og dissidenter holdes skjult for folk flest. Mens USA og EU denne uka gikk inn i en ny runde med økonomisk usikkerhet, vokser Folkerepublikkens økonomiske selvtillit dag for dag.

Avsporingen

Det er ikke demokratisk omveltning som nå synes som den største trusselen for Xi Jinping og hans nye maktbase. Regimet og dets medier har på lurt vis fått befolkningen til å bli opptatt av noen øyer man sier å være i konflikt med Sør-Korea og erkefienden Japan om. Ny-nasjonalismens sinnesamlinger har blitt kommunismens nye mantra i kapitalismens høytidsstund.

Derfor er det i randsonene av Folkerepublikken at vi kanskje best kan ta pulsen på utviklingen: Mot mer folkestyre, eller mot mer autokrati og byråkratstyre. Tirsdag 1. januar gikk opptil 100.000 folk i det frie Hongkong ut i protesttog mot regjeringssjef Leung Chun-ying, en mann som i praksis er utpekt fra Beijing. Det var ikke bare hans påståtte korrupsjon de protesterte mot. For mange kantonesere i Hongkong var det også den gradvise, kulturelle maktovertagelsen fra de mandarin-talende i Beijing som sto på dagsordenen. For de store HK-protestene i 2012 hindret at ny kommunistparti-propaganda ble innført i grunnskolen, enn så lenge. Slaget vil stå fram til 2017, 20 år etter overtagelsen fra London til Beijing, da Hongkong etter planen skal få sitt første frie valg på regjeringssjef – de britiske guvernørene ble utpekt fra dronningen i London gjennom 150 år.

Skulle Hongkong få til et slikt demokratisk valg i 2017, kan det også bane vei for endringer i stor-Kina. Folkerepublikken og Hongkong skal ifølge 1997-avtalen ha «ett land, to systemer» fram til 2047, men det mest sannsynlige er ennå at Beijing blir demokratisk før Hongkong blir totalitært.

Taiwan-presset

Like fullt merker kantoneserne i Hongkong det gradvise kulturpresset, en midlere form av det tibetanerne har vært utsatt for siden okkupasjonen i 1959. Og det samme gjør de i Republikken Kina, den andre kinesiske staten – siden 1971 bedre kjent som det frie Taiwan.

Nylig ble det kjent at kommunist-Kinas «Want Want China Times» kjøpte opp Taiwans China Network Systems (CNC) og Next Media, og slik i praksis sikret seg en sentral bit av Republikken Kinas medier. Over 1000 studenter samlet seg i Taipei, ved Frihetsplassen, og overnattet til første nyttårsdag, i protest mot oppkjøpet. For dagens totalitære trussel kommer ikke dundrende med tanks, den kommer vel så gjerne kjørende i luksusbiler som kommersielle oppkjøpere av sentrale institusjoner.

Hvordan det hele vil gå i året som kommer, inkludert i hele Slangens år? Dét vil det nok ta flere år å få svar på. Men for å ta pulsen på Beijing og verdensutviklingen, synes det å bli mer og mer sentralt også å lete etter hovedpulsårene i ytterarmene av Beijing-maktens sfære: i Lhasa, i Hongkong, i Taipei.

Disse byer kan bli håndleddene som bryter lenker, eller som kutter seg til blods på den skarpe sigden. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 04.01.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL