Leder: Visjonen som forsvant

Er det mulig å tenke seg et Norge uten nye jagerfly, uten å bli stemplet som naiv eller utilregnelig? Selv etter at et enstemmig Storting 14. juni vedtok Forsvarets nye langtidsplan, som åpner opp for milliardinnkjøp av F35?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud


Samtalen. Sent i august 2007, noen dager før kommunevalget, ble tidligere SV-politiker Stein Ørnhøi oppdaget av Dagbladet mens han satt på luksusrestaurant i Oslo og snakket med jagerflyprodusenter.

Det var lobbyister for det svenske jagerflyet Jas Gripen den pensjonerte politikeren møtte. Målet var øyensynlig å få fram et alternativ til det flykjøpet man allerede da, for fem år siden, visste at Arbeiderpartiet og stortingsflertallet ville lande på: Joint Strike Fighter (F35) fra Lockheed Martin i USA.

Det er mange aktverdige grunner til å gå mot F35-innkjøpet. Ikke minst fordi flyet har kapasitet til å bære atomvåpen, slik Fredsrådets leder Hedda Langemyr påpekte i en Ny Tid-kronikk 1. juni. Og fordi F35 er mer angrepsfly enn reelle forsvarsfly, slik det kommer fram i forsvarsanalytiker John Bergs bok Kampflyene som bomber forsvarsevnen (2012). Og fordi de omtrent 52 flyene vil bli Norges dyreste fastlandsinvestering noensinne.

Men det viktigste er likevel: Trenger Norge F35-flyene, eller nye jagerfly i det hele tatt? Kan ikke de opptil 100 milliarder kroner, justert for forventede og fordyrende «prisjusteringer», brukes på annet og bedre vis?

Muligens ikke hvis vi legger dagens virkelighetsforståelse til grunn: Dersom Norge fortsetter sin olje- og gassleting i nord, opp mot Nordpolen og rundt Svalbard. Og dersom Norge nå skal legge opp til økt skipstrafikk langs kysten på nordsiden av Russland og Sibir, for å ta snarveien til Kina, ja, så kan nok nye F35-fly bli tatt i bruk – om det er det man ønsker.

For Norges ny-imperialistiske nordområdepolitikk, slik vi ser, er nok ikke den mest fredfulle metoden for å skape transnasjonal fred i nord. Men det er sikkert en svært lønnsom metode for å karre til seg mest mulig naturressurser, under Natos og USAs beskyttende allianseparaply.

Putin-regimet

Men allerede nå ser vi hvordan de brutale regimene i Russland og Kina øker konfliktnivået i den opptrappende konflikten om Arktis. Og ennå er det lenge til 2020, da man nok vil kunne se situasjonen enda klarere enn nå.

I den forstand mener vi det er bedre å søke andre løsninger enn dyre jagerfly, selv om den realpolitiske virkeligheten selvfølgelig er slik at stortingsflertallet nå ikke vil våge å tenke tanken om noe annet. Men hva kunne vel man ikke gjort med bare en brøkdel av alle disse jagerflymilliarder for å sikre en gjeninnsettelse av folkestyret i Russland? For det er jo dette som er årsaken til at jagerflyene må kjøpes inn: Nemlig at det psykopat-lignende Putin-regimet ikke er til å stole på i kampen om olje og makt. Styret virker jo mer ustabilt enn Sovjetunionen under Bresjnev i Den kalde krigens dager.

Hadde Norges olje- og skattepenger vært brukt til det beste for folk og land, ville fokuset vært på å skape fred og samarbeid i nord – ikke på å kjøpe inn jagerfly med mulig atomvåpenkapasitet. Og man ville ikke ha vært på verdenstoppen i våpenproduksjon og våpeninnkjøp, slik det blant annet påvises i den nye boka Fredsnasjonens grenseløse våpenhandel (Aschehoug) av Tove Lie og Øystein Mikalsen.

Kan man skape folkelige revolusjoner i arabiske land, er det selvfølgelig mulig å klare en demokratisk vending igjen i Moskva også. Men den tanken virker fjern i UD og Forsvarsdepartementet. Derfor trapper Norge opp våpenkappløpet i nord. Som om noen tror at det bli noe mer fred og mindre konflikt av det.

Utenkelig tanke

Det er i et slikt perspektiv også Ørnhøis forhandlinger med svenske jagerflyprodusenter er problematiske. Det holder ikke å si nei til fæle amerikanske våpenfly, hvis man isteden går til bords, eller sengs, med svensk militærindustri. Dét er ingen tredje vei for vår tid, snarere i en helt annen gate – som fører over på en tradisjonell hovedvei der krigstenkningen råder.

For Gripen-flyene produseres av SAAB, hvor den styrtrike Wallenberg-familien er eier. Det er av lobbyister fra Gripen International at Ørnhøi på restauranten skal ha fått overlevert en brun konvolutt med ulike «lokkende» industritilbud, meldte mediene. Noe av den samme sausen Norge nå binder seg til med Lockheed Martin og F35.

Men ennå bør det være rom for de fredsorienterte visjoner. Hvis Barack Obama i 2009, i det minste i en kort periode, kunne snakke høyt om en atomvåpenfri verden – så bør det også i Norge anno 2012 være mulig å tenke tanken om et Norge uten nye jagerfly.

Vi burde heller drøfte hvordan vi skal unngå å måtte ha slike jagerfly – og ei heller da måtte ta slike i bruk, som i en konflikt med Russland. For inntreffer den konfrontasjonen, og settes F35 reelt inn i en væpnet konflikt, så vil neppe Norge komme noe spesielt godt ut av situasjonen. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 15.06.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL