LEDER: Verden for narr

Ifølge døgnbaserte medier «venter en hel verden på» at noen steiner i Rauma skal skli ned en fjellside. Noe må man jo vente på, siden det ikke ble funnet noen ubåt i Stockholm.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Leder. Verden vil bedras, sies det. Og noen ganger er det knapt ikke lenger til å lure på.

«En hel verden venter på at fjellet Mannen i Rauma skal falle sammen», ble det sagt på VGTV 30. oktober. Det ble sagt etter at mediene i et par uker har hatt direktesendinger fra Rauma i Møre og Romsdal. Dette fjellet er del av den kaledonske fjellkjede, som ble dannet da kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Europa) støtte sammen i devontiden – for omtrent 400 millioner år siden, kan geologer forklare. Det mye omtalte fjellet i Møre og Romsdal ble antagelig dannet under paleogen-perioden, for omtrent 50 millioner år siden.

I femti millioner år har dette fjellet altså ligget der. Og så plutselig får NRK og norske medier det for seg at de skal ha nyhetsdekning 24 timer i døgnet for å observere at fjellet skal rase – uten at noen spesiell stor skade vil skje uansett. Tror man ikke på Gud eller guder lenger, så får man tro på PR-kåte geologer, værspåmenn eller kommuneansatte isteden. Men fjellet raste ikke mandag, selv om over 1300 nyhetsartikler fortalte nå fra midten av oktober at det skulle skje.

Hvilken skade gjør vel den massive dekningen, kan vi undre? Vel, spør de på Flåm, Voss og Odda – som vel for alt vi vet satt inne og så på livedekning av «Mannen» mens flommen nærmet seg tirsdag. Nå er titalls hus tatt av de enorme vannmassene. Over 30 veier ble stengt. Deler av Odda sykehus måtte evakueres. Det holder ikke bare å skylde på klimaendring – det kan også hjelpe med mentalendring. Hadde den offentlige oppmerksomheten, og mediedekningen, av ukas ekstremvær og mulige flom vært like stor som av fjellet i Rauma, kunne muligens både hus og veier vært reddet.

Den massive dekningen av et relativt ufarlig fjell som beveger seg med noen centimeter i året, samtidig som det knapt ble forhåndsvarslet om enorme vannmengder som nærmet seg byer i vill fart, med mange meter i sekunder, vitner om at «sakte-tv»-trenden kan ha gått noe langt i Norge.

Noe lignende så vi i Sverige. Gjennom et par uker nå i oktober ble det jaktet for millioner av kroner på en påstått russisk ubåt i Stockholms skjærgård. Norske medier hev seg på og omtalte dette i over 660 artikler – 70 av dem fra NTB, nærmere tre per dag. Men hva skjedde: Den påståtte ubåtmannen i dykkerdrakt viste seg å være en pensjonert svensk fisker.

Og 28. oktober kunne Dagens Nyheter avsløre at Forsvaret ikke hadde registrert noen russisk nødsamtale til Kalingrad like. Det var Svenska Dagbladet som satte fart i verdensdekningen da de 18. oktober påsto at en kryptert samtale på russiske var blitt fanget opp. Men det var nok en påfunnet historie: «Handlingen existerar inte, enligt Försvarsmakten», slår DN fast.

Etterhvert kom det også fram fra Sveriges admiral Anders Grenstad: «Det har aldri vært noen ubåtjakt. Vi utelukker at det har vært en konvensjonell ubåt, men det kan ha vært et mindre fartøy eller noe annet, sa Grenstad.

Han måtte medgi at Forsvarets egne observasjoner ikke var tilstrekkelig troverdige, slik at de kun hadde noen observasjoner fra allmennheten. Og med det grunnlaget startet den enorme jakten.

Hysteriet og dekningen både av det norske fjellet og den svenske skjærgården kan virke som tatt ut av en Monthy Pyton-sketsj. Men mange tjener godt på oppstandelsen, basert på reelle problemer eller ikke. «Ubåtjakten får svenskene til å drømme om NATO», kunne Aftenposten melde 29. oktober.

Avisa viste til at 37 prosent av svenskene skal ha sagt de støtter Nato-medlemskap, en drøy tredjedel, noe avisa kaller et «flertall». Men like mange, 36 prosent, sier ennå nei – 27 prosent vet ikke. Dette blir slik nok en humbug-framstillingen, da en måling i mars også viste at 35 prosent sa ja til Nato – altså samme resultat med tanke på feilmarginen. Sterke krefter jobber for å få Sverige med i Nato, selv om statsminister Stefan Löfven avviser dette som urealistisk. Da tar man i bruk de nødvendige metoder.

Flere tjener også på Rauma-dekningen. «Skredfare gir reklameeffekt» kunne NRK melde 29. oktober: «Det er utan tvil den mest omtalte ‘mannen’ i landet denne veka. No meiner næringslivet i Rauma meiner all ventinga på Mannen gir dei etterlengta god reklame… – Det er klart det gir oss ei fantastisk marknadsføring. Vi har opplevd ein stor auke i talet på folk som tar kontakt med kontoret vårt i Åndalsnes», sier reiselivssjef Hilde Gråberg Bakke.


For all del: Vi utelukker ikke en russisk ubåt i Stockholm eller et plutselig spektakulært ras i Rauma, begge midt i beste tv-sendetid denne helga. Vi avventer dog med å tro det til vi ser det.

D.H.


Leder i Ny Tid 31. oktober 2014.



---
DEL