LEDER: Velkommen

Leder. I 2014 sammenfaller den jødiske Hanukka-feiringen med julaften. Det kan gi rom for ekstra ettertanke.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Onsdag 16. desember begynte den åtte dager lange jødiske lysfesten Hanukka. Høytiden sammenfaller med de kristnes julefeiring og har sitt utspring i gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem etter makkabeernes okkupasjon i år 164 f.v.t. Symbolsk nok avsluttes Hanukka slik i år på kvelden 24. desember, samtidig med at mange kristne, ikke-troende og andre feirer julaften.

Tegn i tiden viser hvor mye behovet nå øker for økt forståelse for fellesskap i mangfoldet, som et alternativ til det enfold som nå folder seg ut foran oss i offentligheten. Bare et par dager før Hanukka-feiringen begynte, 14. desember, kom Sverigedemokratenes partisekretær Björn Söder med uttalelser i et intervju med Dagens Nyheter om at jøder (og samer) ikke er svensker, slik han definerer det.

I intervjuet sier Söder at «man må tilpasse det svenske og assimileres for å kunne bli svensk». Journalisten spør om hva med de som har flere identiteter. «Du snakker jo om at vi har mennesker fra ‘andre nasjoner’ boende i Sverige», sier journalisten. Söder svarer: «Ja, det finnes for eksempel mennesker fra den samiske eller den jødiske nasjonen i Sverige». «Kan man ikke være jøde og svensk samtidig?», spør Dagens Nyheter. Söder svarer følgende: «Jeg tror at de fleste med jødiske røtter som er blitt svensker forlater sin jødiske identitet.»

Partisekretæren i Sverigedemokraterna mener riktignok at dette ikke trenger å være et problem, men vil heller ikke være enig med den svenske komikeren Soran Ismail som er sier han er «100 prosent svensk, og 100 prosent kurder». «Jeg tror ikke man kan tilhøre to nasjoner på den måten», sier Söder. Han viser interessant i en tale samme dag til uttalelser fra den tyske filosofen Johann Gottfried Herder (1744-1803), som la grunnen for de siste par århundrer nasjonalfanatisme med vektleggingen av «das Volk», «Folket», og dets behov for en språklige nasjonalkultur. Den tyske nasjonalromantikken fra 1800-tallet har aldri dødd ut, det var det kun opplysningstiden som gjorde. Nå

Den svenske komiteen mot antisemittisme reagerte på Söders strenge definisjoner av svenskhet. Komitéleder Willy Silberstein uttaler: «Jeg er jøde og født i Sverige. Jeg er like mye svensk som Björn Söder. Det er et «vi og dem»-tankesett som jeg synes er veldig beskrivende for partiet. Dette stryker antisemittistene med hårene.»

Det finnes mellom 15-20.000 jøder i Sverige, i Norge mange færre – blant annet på grunn av at nær halvparten av dem ble drept i nazileire etter deportasjonene fra Norge under andre verdenskrig. Men også fordi Norge hadde forbud mot opphold av jøder i landet, på grunn av den 200 år gamle grunnloven som er blitt så feiret her til lands dette året. Mosaisk Trossamfunn kan nå opplyse om situasjonen anno 2014: «I Norge er det ca. 1300 jøder hvor ca. 1100 bor i Oslo, ca. 160 bor i Trondhjem mens resten er spredt rundt i landet.»

Forfatter Anne Sender sa i intervju med Ny Tid tidligere i år at man kan håpe på at det norske jødiske samfunnet vil vokse i framtida. «Man [vet] jo aldri. Kanskje kommer det mange utenfra? Med det som skjer i Europa kan det plutselig komme noen hundre, noen tusen jøder, som vil være en del av vårt fellesskap. Det ville vært kjempespennende. Ikke minst hadde det vært kjempefint for Norge, mener jeg. Fordi vi har den jødiske erfaringen av å være en minoritet. Det å være en konstruktivt integrert borger uten å gi slipp på seg selv, er erfaringer som nesten alle samfunn trenger i dag.»

Hva om Europa ønsket jødene velkommen hjem. Ikke med tvang, men en åpen invitasjon, slik Spania gjorde med de sefardiske jødene tidligere i år.

Men dette er ikke ønskelig fra den israelske staten. En utvandret israeler til Berlin skapte nettstorm da han nylig postet bilde av en kvittering fra en tysk butikk på Facebook, med tittelen: «Prøv å finne en dagligvarehandel i Israel hvor du kan få alt dette for mindre».

Hans beskjed til israelske politikere gikk på de høye levekostnadene i Israel. Berlin-beboeren, som klokelig ville være anonym, fikk følgende beskjed fra Statsministerens kontor i et avisinnlegg like etter: «Utvandring fra Israel er, akkurat som å nekte å tjenestegjøre i det israelske forsvaret, et brudd på de grunnleggende verdiene staten Israel ble bygget på.»

Så alvorlig og vanskelig tema er dette. Derfor faller den nok heller ikke i god jord, kronikken Ny Tid trykte utdrag fra sist uke (side 3), hvor den palestinskfødte forfatteren og legen Ghada Karmi beskriver en jødisk returrett til Europa. Karmi, som vokste opp i et jødisk kvarter i London, skrev teksten hos Al-Jazeera i anledning 66-årsdagen for FNs resolusjon 194 den 11. desember, hvor palestinerne fikk returrett til sine hjem etter Israel-Palestina-krigen i 1948.

Hun beskriver blant annet hvor trist hun blir av å besøke det gamle jødiske kvarteret i den greske byen Tessaloniki. Her hadde et blomstrende jødisk handelsmiljø utviklet seg helt fram til 1942. Det var nettopp sefardiske jøder fra Spania som bosatte seg her etter å ha fluktet fra den inkvisisjonen og forfølgelsen etter 1492.

Karmi mener Europa bør «ønske velkommen deres tidligere jødiske borgere, i alle fall de som fortsatt er i live, og deres etterkommere, gi dem kompensasjon, finansiere deres bosetting og gi arbeidsplasser og boliger.» Hun omtaler Tyskland etter 1990 som modellen for denne returordningen. Det bor nå 15.000 jøder i Berlin alene. Byen opplever en jødisk renessanse. Andre europeiske land bør følger etter, det samme bør arabiske land med jødiske samfunn som har bosatt deg i Israel.

Som meldingen fra kontoret til Israels statsminister Benjamin Netanyahu tilsier, er ikke dette uproblematiske oppfordringer Karmi kommer med. Men hun vektlegger samtidig at «ikke hver jøde i Israel vil ønske å emigrere, slik ikke enhver palestiner ønske å vende tilbake. Men de må ha valget». For bare slik ville «Europa virkelig ha forsonet seg med sine forbrytelser.»

Og med fremvoksende partier som Sverigedemokraterna, som har en rasistisk, enøyd og begrenset forståelse av komplekse identiteter, i mange europeiske land kan det virke naivt å komme med et slikt forslag som kan virke frastøtende i flere leire. Men Ny Tid mener Karmi har et viktig poeng, både som konfliktløsning i Midtøsten og som en del av en europeisk forsoning med det 20. århundres ufattelige forbrytelse, Holocaust og de seks millioner drap på jøder og opptil én million sigøynere.

Marte Michelet ga nylig ut Norges viktigste bok i 2014, «Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust». Her sammenfatter Michelet den norske deltagelsen i jødeutryddelsen. Boka har allerede blitt en ledende premissleverandør for Norges ansvar og skyld. Noe som har manglet i norsk krigslitteratur.

Lignende viktig nasjonal selvransakelser finner vi også i Espen Søbye, Harald Berntsen, Kjartan Fløgstad og idéhistorikerne Jon Langdals bok «Dovre Faller». Og i Sigmund Aas og Thomas Vestgårdens «Skammens historie».

Dette er viktige selverkjennelsesprosjekter. Men hva kan så være den politiske responsen på disse «nye» ideene om Norge og nordmenns plass også i skammens verdenshistorie? En konsekvens er å ta ansvar for det bidrag til nazi-Tysklands utryddelsespolitikk som er blitt gitt av norsk politi og andre nordmenn under andre verdenskrig. Noe som ble fulgt opp med den manglende erstatningen gitt etter krigen og de manglende dommer mot jødeforfølgere. Hadde ikke det norske bidraget til Holocaust vært så aktivt, eller holdningen til jøder så fiendtlig eller likegyldig, ville steder som Grünerløkka, Møhlenpris og Haugesund nå i 2015 hatt et langt mer Berlin-aktig, kreativt og kulturelt miljø.

Derfor er Ny Tids nyttårsforsett å kunne ønske alle emigrerte jøder og deres familier velkommen hjem – og det samme til romfolk og sigøynere som har blitt kastet eller presset ut før, under eller etter andre verdenskrig. Med tanke på den senere tids politiske uttalelser i Sverige og Norge, har vi ikke en ressursperson å miste.

«Hjelp Jødene Hjem» heter en norsk organisasjon som hjelper jøder å dra fra det tidligere Sovjet til Israel. Men hjemme er der hvor det hjerterom. Og da burde hjemme også kunne være Norge. Det kan også kalles hjelp til selvhjelp.

Ny Tids lesere ønskes med det en riktig god Hanukka, jul, ferie og et et riktig godt nytt år.

Leder i Ny Tid 19. desember 2014

---
DEL