Leder: Vårt rike språk

Det norske språk er ikke truet. Et nynorskteater beviser det ved å ta i bruk engelsk.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud


Kultur. «Norge er et lite språk under stort press.»

Slik lyder det både fra Kulturdepartementet og i «Språkmeldingen» fra 2008. Men stemmer påstandene? Nei, ikke ifølge lingvistikkforskerne Guro Fløgstad og Anders Vaas siste bok Norsk er et lite språk som er i ferd med å dø ut… og andre myter om språk (Kagge Forlag).

I boka kommer det fram at av verdens sju tusen språk så kommer norsk, med sine fem millioner morsmålsbrukere, faktisk helt oppe på 114. plass. Norsk står slik sterkere enn 95 prosent av alle språk i verden. Og i tillegg kommer den økonomiske og kulturelle styrken det er ved å ha statlige oljepenger til å sikre en fortsatt variert språklig kultur. Ryktene om det norske språks død er nok betydelig overdrevet.

Og unngår man å preges av unødig kulturfrykt, er det også mulig å ta i bruk andre språk og kulturer. Det beste eksemplet i så måte er hvordan Det Norske Teatret, som Hulda Garborg la grunnlaget for i 1910, nå i 2012 framstår som utadvendt og nyskapende. Deres ny-oppsetting av Kiplings «Jungelboka» er blitt et imponerende skue, et eksempel til etterfølgelse i kulturblanding.

Noen vil si at det er altfor lite nynorsk i dette stykket, og det kan være et savn at det ikke finnes flere fengende sanger på landsmål – som alle kjenner til. Men fra det starter med åpningslåta «The Eye of the Tiger» til det slutter med Michael Jacksons «Man in the Mirror», synes det å ligge en dypere mening med det hele. Det er foreningen av landsmålet med den globale kulturen som preger «Jungelboka», dramatisert av Alexander Mørk-Eidem og regissert av Erik Ulfsby.

Berikelsen

De ulike kulturer og språk er ikke truende for hverandre, men utfyllende, berikende. Og slik har det seg at barn og voksne i «Jungelboka» får glede av John Lennon-låter og Gangnam style-referanser, i tillegg til heftige breakdance-oppvisninger og samurai-kampscener – med innlagte popkulturreferanser til slikt som Uma Thurman og «Tina og Bettina».

Når barne-tv-verten Kash King Gashamura i tillegg skaper norsk gjenkjennelse for barna ved å spille en livsmeningssøkende Mowgli, er en velfortjent norsk kultursuksess sikret.

Det kan synes som et paradoks at det er et nynorskteater som best viser hvordan engelsk språk og kultur kan veves inn i den norske kulturhverdagen. Men samtidig bør forbindelsene over havene ikke forbause oss. Denne uka ble det kjent at Jan Terje Faarlund, språkforsker ved Universitetet i Oslo, legger fram forskning som viser at det engelske språk står i en «direkte arv» fra de skandinaviske språk for 1000 år siden.

De såkalte vikingene regjerte over sentrale deler av England på 900-tallet og la grunnlaget for det engelske språk. Bruker man engelsk, bruker man også et lite stykke norsk språkhistorie. Det norske teatret vet å være seg sin kulturarv bevisst. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 30.11.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL