Leder: Vår underlige nye verden

Island er på konkursens og naturkatastrofens rand, mens Botswana er rikere og mer optimistisk enn noensinne. Verden er ikke som den var.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Vi har sett det lenge, men kanskje var det denne uka (uke 16 i 2010), som brakte oss beviset hvilken ny økonomisk verdensorden nå råder i det nye 10-tallet.

Én ting er de truede europeiske flyselskapene, som nå er helt slått i bakken etter en uke med total flystans på grunn av vulkanaktivitet på Island. Europa ble lammet av en naturkatastrofe. Milliardunderskuddene øker.

Flere selskaper trenger akutt nødhjelp for å overleve, mens asiatiske og afrikanske flyselskaper opplever gode tider. Det engelske fotballaget Arsenals påkostede hjemmebane har siden åpningen i 2006 hatt navnet Emirates Stadium, etter hovedsponsor Emirates Airline. Det kan bli flere slike oppkjøp, slik indiske Tatas og kinesiske bilselskapers oppkjøp i Europa vitner om.

Onsdag kom så nye tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF), om de globale økonomiske utsiktene. Og jo da, det kommer til å bli vekst også i 2010 – om nå det i seg selv skulle være et mål. Men veksten på 4,2 prosent for i år skyldes hovedsakelig landene som tidligere ble kalt «u-land», «de fattige» eller «sør». Nå bare med sine egne ukategoriserbare navn: Brasil, India, Kina og Sør-Korea. Mens Afrika sør for Sahara ligger an til en vekst på over seks prosent årlig.

Framtidsfrykten

De tidligere «i-landene», «de rike», «nord» eller «vest», sliter på sin side med å holde tritt med den moderne verdens framskrittstro:

«IMF trekker fram Brasil, India og Kina som de viktigste drivkreftene bak den styrkede veksten. Derimot er det ifølge pengefondet tvilsomt om man vil se en like sterk utvikling i Europa, og det samme gjelder til en viss grad for USA,» lød meldingene onsdag.

Det er stagnasjonen og frykten for framtida som nå preger Europa. Den modernisering og globalisering man de siste fem århundrer har tjent så godt på, blir nå en trussel og klamp om foten.

De europeiske lands manglende samhandling stilt overfor asken fra Island er symptomatisk på den tid vi går inn i. Island gikk i praksis konkurs i fjor, øyfolket måtte få IMF-bistand eller russisk hjelp for å betale for sin økonomiske griskhet. På den andre siden av kontinentet må Hellas jobbe desperat for å unngå konkurs, ved hjelp av sine EU-venner. Men også sentral-Europa sliter: Frankrike, Spania, Italia – alle kan de også innen kort tid stå overfor et økonomisk ragnarokk dersom ikke noe drastisk gjøres.

Det er i en slik sammenheng uttalelsene til Verdensbankens president Robert Zoellick er interessante. Han vil ikke lenger snakke om noen første eller tredje verden. De begrepene passer ikke lenger med virkeligheten, hvis de noensinne har gjort det:

«Hvis 1989 ble slutten på ‘Den andre verden’ med kommunismens fall, da ble 2009 slutten på hva var kjent som ‘Den tredje verden’. Vi lever nå i en ny, raskt utviklende multipolar verdensøkonomi… der Nord og Sør, Øst og Vest nå bare er retninger på et kompass, ikke økonomiske skjebner.»

Nye NØV

Dette uttalte Zoellick for en drøy uke siden, rett før denne helgas vårmøter for Verdensbanken og IMF i Washington. Han tok altså livet av «Den tredje verden», om ikke annet så av selve begrepet. Og ikke uten grunn: Asias aksjemarkeder utgjør nå 32 prosent av verdens markedskapital, og de utgjør nå mer enn både EUs og USAs andel.

I løpet av tre tiår har kjøpekraften (PPP) i asiatiske land økt fra 7 til 30 prosent av verdenstotalen. De rikeste personene i verden er nå ikke lengre amerikanere og briter, men vel så gjerne mexicanere, indere og russere.

Dette er den nye økonomiske verdensorden (NØV) av i dag. Det ble altså en annen type NØV enn det norske skolebøker skrev så mye om på 80-tallet, slik det kommer fram i en ny skolebokrapport vi omtaler denne uka (se side 18-23). Riktignok behandles afrikanske land ennå på orientalistisk vis, men det er interessant å merke seg hvordan dagens «nyrike» land i Asia samtidig får «bedre omtale», historisk sett, i lærebøkene.

Lettere å forstå nå

Hvorfor? Muligens fordi det nå i 2010 tydeligvis er blitt lettere å forstå og formidle at India og Kina fram til kolonialiseringseksplosjonen, fra midten av 1700-tallet, sto for over 60 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt (BNP).

Slik sett kan vi nok på sikt, også i norske skolebøker, se resultatene av Sør-Afrikas fotball-VM i sommer og det medfølgende fokuset på afrikanske lands framgang i den moderne verden – gitt at det blir rettferdig handel og like vilkår for alle.

Det handler nemlig ikke bare om å få til en mer rettferdig og solidarisk verdensorden i framtida. For å få til dette, er vi også avhengig av en mer representativ og mindre tendensiøs framstilling av fortida. ■

---
DEL